Drammensveien

Drammensveien, Bydel Frogner og Ullern, fra Solli plass forbi Skillebekk og Skøyen og over bygrensen ved Lysaker. Gammel innfartsvei til Oslo fra sørvest, opprinnelig som en fortsettelse av den daværende Ruseløkkveien (nå Karl Johans gate); navnet fastslått 1879. 1852–64 hadde nåværende Stortingsgata navnet Drammensveien; traseen nedenfor Abelhaugen ble anlagt 1865. Drammensveien gikk frem til 2006 fra Karl Johans gate; den nederste delen fikk da navnet Henrik Ibsens gate, og bygningene med nummer frem til 40 fikk ny adresse.

Strekningen fra Solli plass til Skøyen preges av hus oppført som boliger; flere av byens fornemste villaer fra slutten av 1800-tallet ligger her, mens den resterende del av bebyggelsen utgjøres hovedsakelig av mindre leiegårder fra 1930-årene. Langs denne delen av Drammensveien har en rekke ambassader tilhold. Ved Skøyen ligger en del gamle industribygninger. Herfra og vestover på begge sider av veien hadde tyskerne under krigen en leir hovesdsakelig med lagerbrakker, kalt Skøyen leir. Videre vestover fra Skøyen, der Drammensveien er utbygd til fire-felts motorvei (E 18), har deler av den tidligere villabebyggelsen langs veien måttet vike for næringsbygg.

Bygninger m.m.:

1–31 og 2–40, se under Henrik Ibsens gate.

33. Her lå tidligere løkken Bellevue (2) og senere Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse.

35. Villa oppført 1898 for lege Lauritz W. Schibbye (1860–1928) (ark. Chr. Fürst). Fra 1958 hovedkontor for Osram-Fabrikken A/S, senere eiendomsselskap.

39. Villa oppført 1896 for grosserer Chr. Andersen (1840–1916), innehaver av en av byens største trelasfirmaer (ark. H. Schytte-Berg). Nå Argentinas ambassade.

41. «Villa Fredly», oppført 1907 som bolig for skipsreder Fred. Olsen (1837–1933) (ark. Ole Sverre). Huset som er oppført i nylouis-seize med innslag av jugend, ble tildelt Sundts premie 1908. Villaen har senere bl.a. vært benyttet som selskapslokaler, her holdt klubben «Noble Dancer» til i 1980-årene, senere en kort periode kontor for Oslobanken. Ombygd til boliger på 2010-tallet.

42 (også adresse Henrik Ibsens gate 110). Det gamle Universitetsbiblioteket, fra 1999 Nasjonalbiblioteket.

43. To etasjes murvilla i jugendstil fra 1898 (ark. Ole Sverre), oppført for grosserer Carl A. Høyer (1857–1932), som grunnla Stomatolfabrikken 1896. Fabrikken ble under hans ledelse den største i sin bransje. Etter hans død 1932 satt familien med gården til 1940, da den ble overdradd til A/S Drammensveien 43 v/ Randi Granberg (1905–71). Hun drev først pensjonat, senere selskapslokaler (Villa Granberg). Senere i bruk som kontorer, en periode også ungarsk ambassade.

44. Det Norske Medicinske Selskabs bygning, oppført 1935 (ark. Thorvald og Henning Astrup), på løkkeeiendommen Petersborg. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Petersborg.

44b. Sammen med Thomles gate 4–6 utgjør dette «Sverre-slottet», en stor leiegård oppført for byggmester Erik Olsen 1894–98 (ark. Ole Sverre) i nyrenessansestil.

50. Her på den tidligere løkken Øvre Hjortnes ble det i 1930-årene oppført en rekke leiegårder.

54b. En fireetasjes boligblokk fra 1937. Her hadde Gunnar Sønsteby en av dekkleilighetene sine under krigen.

60. Kontorbygning oppført for Rikstrygdeverket 1960 (ark. F. S. Platou). Til slutten av 1950-årene lå det her en staselig tårnvilla kalt Rosenborg . I mars 1945 drev Organisation Todt byggearbeider her, blant annet med store rørleggerarbeider, så det er rimelig å anta at denne villaen var rekvirert i krigsårene. Rikstrygdeverket flyttet ut i 2003, og bygningen ble deretter ombygd til hovedkontor for entreprenørfirmaet Skanska Norge AS. På ny ombygd/rehabilitert 2009 (ark. Arch Uno). Etter en ny rehabilitering er bygningen fra 2018 bydelshus og administrasjonssenter for Frogner bydel.

Her lå tidligere løkken Biebak. Bak kontorbygningen ble det 2010 oppført en ny barnehage for 110 barn (ark. Aursand & Spangen). Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp til minne om Rikstrygdeverket.

65. Villa oppført 1907 (ark. H. M. Backer), tilhører nå den franske ambassade. Tidligere lå løkken Øvre Skillebekk her.

69. Frankrikes ambassade. Opprinnelig villa oppført 1891 i nybarokk stil av H. A. Erichsen (ark. Chr. Reuter).

74. Russlands ambassade; bygningen mot gaten oppført 1926 for den tyske legasjon (ark. Oscar Hoff) på den tidligere villaeiendommen Søholm. Under krigen ble bygningen disponert av Reichskommissariat og brukt av sjefen for Reichsarbeitsdienst Höherer Reichsarbeitsführer. Eiendommen med innbo ble kjøpt av Finansdepartementet i 1949.

78. Det Norske Videnskaps-Akademi. Bygningen ble oppført i 1887 som villa for statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–98) (ark. Herman Backer) på den tidligere løkkeeiendommen Søeløkken. Her ble Administrasjonsrådet innsatt ved en høytidelighet 15. april 1940. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

79. Ambassadørbolig for den britiske ambassade, tidligere hovedbygningen på løkken Frognæs.

80. Representativ villa oppført 1910–12 for grosserer Peter Arnoldus Petersen (1851–1916) (ark. Hans Backer Fürst). Siden 1932 bolig for den franske ambassadør.

80d. Representativ villa oppført 1918 for skipsreder Rudolf Olsen (1882–1951) (ark. Ole Sverre). Nå brasiliansk ambassadørbolig. To portnerboliger med pyramidetak oppført 1921 har nr. 80b.

82. Venezuelas ambassade (residens og kanselli). Villa oppført 1930 i nybarokk stil av J. B. Bakke (ark. Eivind Gleditsch). Også Kroatias ambassade holder nå til i denne bygningen.

82c. Villa oppført 1899 for grosserer Oscar Preuthun (1861–1930) (ark. Henrik Nissen). Preuthun som var meget velstående, hadde to døtre, Lolo og Wanda, som var Johan Borgens kusiner, og han var ofte på besøk hos Preuthuns i ungdommen. Forfatteren Espen Haavardsholm har påvist at dette huset og miljøet her har dannet utgangspunkt for skildringen av Wilfred Sagens barndomshjem i Lillelord-trilogien. Israels ambassade holdt til her frem til 2000. Nå er huset et sameie, Tunisias ambassade har lokaler her, tennisbanen i hagen er gjort om til parkeringsplass. Wanda, som arvet farens formue, giftet seg med ingeniøren og flyoffiseren Christian Hellesen og flyttet til en villa i Lybekkveien 7.

83. Stor trevilla i sveitserstil oppført 1891 for tømmermester Bernt Hansen (ark. Kr. Rivertz). Ombygd til kontorer 1956. Danner sammen med villaene i Tostrup terrasse (samme arkitekt) et helhetlig boområde.

84. Bygård fra 1992, oppført for Skarpsno eldreboliger (ark. Selvaagbygg AS).

87. Stor murvilla oppført 1893 av grosserer A. Semb (ark. B. Steckmest). Nå egyptisk ambassadørbolig.

88b. Monumental bygning oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen 1900–02 (ark. Herman Backer). Hjørnetårn i tre etasjer mot Frognerkilen. Tilbygg for fabrikkeier Rasmus Langaard 1908 og garasje 1919 (samme ark.), tilbygg for fabrikkeier Conrad Langaard 1924 (ark. Arnstein Arneberg). Fra 1951 kontorer for skipsrederiet Sigurd Herlofson & Co. AS. Rederiet innstilte virksomheten rundt 1990.

88c. Oppført for vingrosserer Alfred W. Larsen 1902 (ark. Herman Backer). Fra 1951 kontorer. Nå Sør-Afrikas ambassade.

88b og c gikk populært under navnet «øl og dram».

88e. Representativ villa i nyklassisistisk stil oppført for grosserer Fritjof Larsen 1925 (ark. Lars Backer og Ole Øvergaard), Sundts premie 1926. Senere eid av byggmester Nils Stiansen. Frem til desember 1943 bodde SS-Sturmbannführer Rudolf Schiedermair, Terbovens juridiske rådgiver og sjef for Reichskommissariats avdeling for retts- og forvaltningsspørsmål her. Nå Irans ambassade.

89. Villa oppført 1912 for fabrikkeier Knut Heje (1852–1942) (ark. Ole Sverre). Sundts premie 1912. Fra 1954 Portugals ambassade.

90a. Egypts ambassade. Oppført 1917 som bolig for direktør H. Isachsen jr. (ark. Hans Backer Fürst).

93. Den tidligere løkkeeiendommen Frihedslyst, bebygd med leiegårder i 1937 (ark. A. Vejre).

96g. Klassisistisk villa oppført 1918–19 for direktør Amundsen (ark. C. H. Magnus). Ombygd 1956 til kirke og kontorer for Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for Sponsor Service AS; 2006–07 totalrenovert og ombygd til leiligheter.

97. En stor toogenhalvetasjes murbygning fra 1923, oppført som Hotell Rose (ark. Morten Wagle), fra 1978 Bilbransjens hus. Under krigen var huset rekvirert av tyskerne, til å begynne med brukt av Sipo og SD, før de fikk kontorer på Victoria terrasse. I midten av juni 1945 var allierte soldater innkvartert her.

99. Parsell av «Langeløkken», eldre tårnvilla oppført for grosserer Louis Samson 1875, om- og tilbygd 1903 for forlagsdirektør William Nygaard (1865–1952) (ark. Halfdan Berle), endret 1910 (ark. Henrik Bull).

Fra november 1942 var huset rekvirert og ble brukt av Germanische Leitstelle Norwegen, rekrutteringsavdelingen for Waffen SS/Germanske SS Norge under ledelse av Karl Leib. Her ble det laget propagandamateriell for SS og et ideologisk tidsskrift kalt SS-heftet.

Bygningen er nå representasjonsvillaen til forlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), spisesalen er dekorert av Eilif Peterssen. Villaen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

102h. Oppført 1899 som egen bolig av arkitekt Ingvar Hjorth (1862–1927). Riksantikvar Harry Fett (1875–1962) bodde her 1927–38. Villaen var under krigen rekvirert av tyskerne. I midten av juni 1945 var det allierte soldater som bodde her. Senere forfalt bygningen sterkt, renovert 1992 og tatt i bruk som kontorer for rederiet Bergesen d y ASA. Nå Saudi-Arabias ambassade.

102i. Her ligger nå et kontorbygg oppført for Sig. Bergesen d.y.s rederi. Tidligere lå det en eldre villa her, den ble under krigen rekvirert og brukt som NSDAP Deutsches Heim.

103c. Belgias ambassade, opprinnelig villa oppført 1917 i nyklassisistisk stil for direktør Wikborg (ark. Borthen & Brantzeg).

103d (tidligere 103c) Stor murvilla fra 1917 som var rekvirert av tyskerne under krigen. Høsten 1945 ble den vurdert som skikket til divisjonssjefbolig, også Luftforsvaret var interessert i bygningen.

104. En toetasjes trevilla i sveitserstil bygd for teatermaleren Jens Wang 1891, et av de første prefabrikerte ferdighusene fra Strømmen Trævarefabrik, påbygd og ombygd etter Wangs tegninger 1899. Senere ombygd, en periode kontor for PLOs delegasjon i Norge. Ødelagt av brann 2006. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

104 d, h–i, k–l. Villa og to tomannsboliger oppført i nyklassisistisk stil 1928–29 (ark. R. Tønsager).

105. Villa oppført i nybarokk stil av grosserer Chr. Strøm (ark. E. Glosimodt). Under krigen var det her kontorer for Regiment Nordland, Den Norske Legion, Germanske SS Norge og SS Storm Oslo. I midten av juni 1945 var huset overtatt av allierte soldater. Nå Serbias (tidl. Jugoslavias) ambassade.

106. «Bergehus», tidligerere kontorer for Bergesen d.y. ASA, her lå tidligere løkken Frognerhaug. Huset ble oppført 1893 (ark. Herman Major Backer) for ingeniør Alfred Stabell (1863–1942), ombygd og utvidet 1930–31 (ark. Bredo Greve og Arnstein Arneberg) for grosserer Johan Helmich Janson (1875–1950) . Huset ble 1954 solgt til skipsrederiet Sigval Bergesen d.y. og ominnredet til kontorer fra 1955. Bergesen solgte huset og rederiet i 2003, deretter hovedkontor for BW Gas. Bergesen-familien kjøpte huset tilbake 2009. På tomten står tre fredede trær, en ask og to kastanjetrær, fredet som naturminne 15. mai 1956. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

106b. Skipsreder Ragnar Moltzaus (1901–82) store murvilla med utsikt over Frognerkilen. Moltzau som grunnla og ledet skipsrederiet Moltzau & Christensen, var kjent som kunstsamler med en fin samling av moderne fransk kunst. Villaen ble rekvirert av tyskerne i begynnelsen av krigen som Terbovens Oslo-bolig, men han brukte den lite. I 1943 fikk admiral Otto Ciliax, som var blitt utnevnt til Admiral Norwegen, denne boligen, mens Terboven isteden overtok Kristinelundveien 4 som sin Oslo-bolig.

107. Her lå tidligere villaen Heia.

108b. Bygård oppført 1967 (ark. Fr. Lykke-Enger og Knut Enger).

110h. Del av et toetasjes rekkehus i mur fra 1933 (ark. Nicolai Beer). Her bodde Wilhelm Reich (1897–1957).

111b. Murvilla som ligger på en del av den tidligere løkken Fredriksberg. Her holder Det tysk-norske handelskammer til; dette var tidligere DDRs ambassade.

112. Her lå tidligere «Klosterborg», oppført 1918 for skipsreder N. C. Evensen, drevet som pensjonat fra 1925, senere restaurant og selskapslokaler, fra ca. 1980 brukt til kontorer.

115. Treetasjes funkisleiegård med underetasje og 12 leiligheter ved krysset med Halvdan Svartes gate, oppført 1934 (arkitekter Torp & Torp). I en leilighet i B-oppgangen skulle Tore Gjelsvik i Hjemmefrontens ledelse gå i dekning 22. januar 1945, da han ble overrasket av tre statspolitimenn og bare med nød og neppe klarte å komme seg unna mens de skjøt etter ham og traff ham i skulderen.

116b. Femetasjes funkisleiegård oppført 1936 (ark. Ragnar Nilsen). Gården hadde opprinnelig 40 leiligheter, to butikker, en frisersalong og fire garasjer. Tildelt Sundts premie 1936.

117. Treetasjes leiegård med 12 leiligheter, oppført 1938 (ark. Torp & Torp), tidligere også med butikk og frisersalong i underetasjen. En av leilighetene i annen etasje ved krysset med Halvdan Svartes gate ble under krigen brukt som dekkleilighet av sentralledelsen i Milorg. 11. desember 1943 ble to hjemmefrontsfolk, Tor Stenersen og Martin Olsen, overrasket av en Gestapo-razzia, og det kom til skuddveksling. Stenersen ble skutt i ryggen og ble brakt til Aker sykehus sammen med tre av tyskerne, mens Olsen ble truffet i leggen, men klarte å komme seg unna. Fra Aker sykehus ble Stenersen brakt til Akershus festning. Han klarte å rømme 2. april 1944, men ble skutt og drept av forfølgende tyskere i Kongens gate.

118. Schæfferstuen.

119. Treetasjes boligblokk fra 1938 med teglfasader. Tre av leilighetene var beslaglagt av tyskerne tyskerne under krigen.

123. Kontorblokk oppført for Gustav Thrane Steen 2000 (ark. Kritt Arkitekter).

124-132. Thunes mek. Værksted, tidligere en viktig industribedrift i Oslo-området. Virksomheten på Skøyen ble innstilt i 1976 og flyttet til Tranby i Lier. Nå er det en rekke forskjellige virksomheter i de gamle industribygningene. Under krigen var bedrifter som Thune viktige for tyskerne. 15. desember 1944 ble Thune utsatt for en sabotasjeaksjon utført av ti mann fra Aks 13000, som ødela en boggivogn til å frakte lokomotiver på landeveien med, to damplokomotiver, et elektrisk lokomotiv, 300 viktige luftvernkanondeler og maskiner og former til fremstilling.

126a. Den palestinske delegasjonen i Oslo.

126b. Guatemalas ambassade.

130. Her lå tidligere Thunes mek. Værksted, nå ombygd og ominnredet til butikk- og næringslokaler samt kontorer.

131. Yaras hovedkontor fra 2014. Her lå tidligere Ridehuset, oppført 1929 (ark. O. E. Slaatto), revet 2011.

Under krigen ble ridehuset både brukt som ridehus for tyskere, men også som lager, blant annet for lærvarer. Høsten 1943 ble det gitt ridetimer tirsdag og fredag klokken 7–7.45 under ledelse av en major Hesskamp. I midten av juni 1945 var tyske soldater innkvartert her i påvente av hjemsendelse.

Ridehuset ble nedlagt 1993, 2002–10 hadde det tilhold på Bygdøy kongsgård.

134. Kontorblokk oppført for Høegh Eiendom 2006 (ark. Tore Witzøe) i seks etasjer. Her holder også rederiet Leif Høegh & Co. til.

144–146. Skøyen Telehus, oppført 1993 (ark. Eivind Eriksen). Energikonsernet Hafslund har hovedkontor i nr. 144.

145. Skøyen Atrium. Kontorbygg oppført for Møller Investor AS fra 1995 (ark Lund og Slaatto Arkitekter A/S). Etter at Møller Bil Oslo Vest flyttet til Lilleaker i 2015, diverse virksomheter, bl.a. IKEA Pick up point.

146. Her hvor det nå ligger et kontorbygg for Hafslund, hadde tyskerne et par brakker hvor Nachrichten Regiment Kompanie III var forlagt. Kompaniet drev med telefoner og telefonvirksomhet.

147. Kontorbygg oppført for Møller-gruppen 1999, i forlengelse av nr. 145. På denne tomten lå tidligere Tennishallen, oppført 1929 (ark. Lars Backer), revet 1999.

149 og 151. Her lå det i mange år en Esso-bensinstasjon, og her var tidligere Essos hovedkontor, fullført 1990 (ark. Arniforum A/S, Arnstein W. Friling). Kunstnerisk utsmykning ved Åse Pedersen og Asbjørn Andersen. De to eiendommene ble kjøpt av Orkla for bygging av nytt hovedkontor, bl.a. et tårn på 16 etasjer, ferdigstilt 2019 (ark. NSW arkitektur). Utenfor bygningen står den 8 m høye statuen «In every lifetime I will find you», utført av Michael Benisty. 

154. Sjølyststranda. Her lå tidligere Norges Varemesse.

155. Sofienlund.

173–175–177. En hvit forretningsgård fra 1990-årene hvor flere firmaer har kontorer. Her langs Drammensveien (E 18) lå det frem til 1980-årene flere store trevillaer med utsikt mot Sjølyst og Bestumkilen. Nr. 175 var eid av skipsreder Arild Nyquist, denne villaen ble rekvirert mot slutten av krigen og brukt av Gestapo som en hemmelig radiostasjon og spionsentral. Tidligere hadde denne virksomheten foregått i en villa på Midtstuen.

175. ÅLC-gården, kontorbygg oppført for Åke Larson Construction 1987 (ark. Niels Torp A/S), det ble oppført på en del av tomten til Øvre Bestum.

210. Båthuset til Oslo Kajakklubb.

211–213. Unitor, Maritimbygget. Strengt modernistisk kontorbygg fra 1995 (ark. Arkitektene Lysaker Mølle v/ Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus). Her lå tidligere båtbyggeriet Maritim.

225. Et laftet tømmerhus med tårn, opprinnelig Vækerø politistasjon, oppført 1892 (ark. Nils Bay). Politistasjonen ble nedlagt i 1963.

227–229. «Vækerøstuene», tre én-etasjers arbeiderboliger i panelt tømmer, oppført sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet; kalt «Firkanten», «Tverrleiken» og «Skriveren». Opprinnelig var det fire stuer; de ble bygd for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra Vækerø. Senere verksted for brukskunstnere. De har vært i Bestum Vels eie siden 1960-årene. De er markert med et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt.

230. Maritim–Vækerø.

250. Vækerø.

260. Hovedkontor for Norsk Hydro (ark. Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter AS).

264. Kontorbygning bygd som administrasjonsbygning for Statoil i fem etasjer med seks etasjer mot fjorden, fire sidefløyer i fire og fem etasjer (ark. Gunnarsjaa + Kolstad A/S), utført i to byggetrinn og tatt i bruk 1985 og 1987, opprinnelig som kontorer for olje- og gassvirksomheten til Norsk Hydro. I forbindelse med byggingen bekostet Hydro i 1986 et nytt flerplanskryss med Vækerøveien. Bygget eies av Norsk Hydros Pensjonskasse, og etter at Statoil flyttet til Fornebu i 2012, har bygget vært leid ut til flere forskjellige firmaer.

280. Villaen Frantzebråten.

288. Kontorbygg for Gjensidige forsikring oppført 1991, (ark. Petter Bogen Arkitektkontor AS.) Det ruvende bygget med plass til 1450 kontorarbeidsplasser i fem etasjer fallende til seks mot fjorden, har vært sterkt omstridt både pga. plasseringen ved Sollerudstranden og pga. dimensjonene som er til atskillig sjenanse for beboerne på den andre siden av veien og toglinjen. Tidligere lå Villa «Ladehaugen» her (ark. Arnstein Arneberg), bygd 1919 for dir A. Pettersson ved Lysaker Chemiske Fabrik. Villaen ble revet og knausen den sto på sprengt vekk 1989.

290. Sollerud.