Trondheimsveien

Trondheimsveien, Grünerløkka–Gjelleråsen, bydel Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker, Bjerke, Grorud og Stovner, fra Nybrua over Sinsen langs nordsiden av Groruddalen til bygrensen ved Gjelleråsen. En av Oslos lengste veier, over 13 km lang i Oslo. Den strekker seg fra Sentrum gjennom bolig- og industristrøk til bygrensen. Stykket fra Nybrua til Lakkegata stod ferdig 1857, den resterende delen fikk navn etter byen Trondheim 1879. Veien er gammel ferdselsåre inn til byen fra bygdene i Nittedal, Hadeland og Skedsmo (Lillestrøm), langs veien lå flere mer eller mindre beryktede skjenke- og hvilesteder for bl.a. plankekjørere (Borrebekken). Veitraseen er omlagt en rekke ganger, og Trondheimsveien er i dag hovedinnfartsvei fra drabantbyene i Groruddalen. Fra krysset ved Mailundveien er Trondheimsveien riksvei 4, og strekningen Sinsen–Grorud er opparbeidet som firefelts vei. Trikkelinje fra Nybrua til Sinsen og flere busslinjer trafikkerer veien.

Fra Trondheimsveien på Sofienberg går Vardøgata vestover til Tromsøgata.

Bygninger m.m.:

1. Akers Sparebanks gamle bygning, med bankfilial i første etasje og direktørbolig i etasjen over. Banken hadde hovedkontor her fra 1855 til den flyttet til Grensen 1934; nåværende bygning fra 1901. Ombygd til boliger og bevertningssted (Südøst, åpnet 2005).

2. Schouskvartalet. Her lå tidligere Schous Bryggeri.

5. Opprinnelig administrasjonsbygning for Aker kommune, oppført 1941–42 på tomten etter det tidligere Aker herreds kommunalbygning fra 1850-årene. På teglfasaden er preget kommunevåpenet til Aker (Akershus festning over en krenelert mur og tre kornband) og de fire emblemene til Akers sogn (Ullern sogn, Vestre Aker sogn, Østre Aker sogn og Nordstrand sogn). Etter sammenslåingen av Aker og Oslo 1948 har bygningene rommet en rekke kommunale etater, på 2000-tallet ombygd til boliger (Grüner Garden) og dagligvarebutikk, nå Extra. I «Akersalen», inngang d. leil 104 holder Den Vietnamesiske Baptistmenigheten i Oslo til.

Her lå tidligere villaen «Heimdalen», Adolf Bredo Stabells (1840–65) hjem 1840–65. Han var redaktør for Morgenbladet, ordfører i Aker , stortingsrepresentant og banksjef. Huset ble revet 1940–41. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp på veggen mot Heimdalsgata til minne om Stabell.

6a. Her stod en bygård fra slutten av 1800-tallet som ble skadet ved en brann i 2003. Den ble senere vedtatt revet, men rivningsvedtaket ble anket, og bygningen sto tom noen år. Den 7. januar 2007 raste fasaden sammen og ut i gaten, og en tilfeldig forbipasserende, en 31 år gammel kvinne, ble drept. Den tidligere gårdeieren ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble frikjent, Bygget ble deretter revet. Nybygg fra 2009 inneholder Grüner Apartment Hotel.

13. En treetasjes leiegård ved hjørnet av Jens Bjelkes gate. Her var Trondhjemsveiens Damekonfeksjon og Manufaktur, eid av jødiske Bernhard Leimann som bodde i Trudvangveien 2 på Majorstuen. Han ble deportert 26. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943.

21. Fire- og femetasjes hybelhus fra 1939 ved hjørnet av Lakkegata, like sør for den daværende Sarsgata skole. Her hadde Luftwaffe kontorer under krigen.

23b. Tøyen hovedgård, Botanisk hage og museum.

27. Rodeløkka Studenthus.

30. Aksisehuset, en lav bygning i pusset tegl med mansardtak og takarker, oppført i 1830-årene som aksisehus, vaktstue for tollere som avkrevde toll på varer som skulle selges i byen (aksise). Avgiften ble opphevet i 1840-årene, og fra ca. 1860 har huset vært i privat eie. Det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

46. Her lå løkken Sofienberg.

48. Her lå tidligere Fagskolen i Oslo og Sofienberg videregående skole, nå Sofienberg skole.

61. Her lå tidligere Trondhjemsveiens Standardstasjon, senere en Esso bensinstasjon med garasjer som i midten av juni 1945 var kontrollert av mannskaper fra Milorg.

63–83 og 85–109. To store OBOS-leiegårdskomplekser (sammen med Sars’ gate 44–62 og 64–80) oppført 1939–41 (ark. Th. Chr. Hauff). Det nederste er Tøyenhus borettslag med 335 leiligheter, fullført 1940, det øverste er Engelsborg borettslag med 305 leiligheter. Det siste ble brukt som kulisse i NRKs TV-serie Borettslaget (2002 og 2006), der Robert Stoltenberg spilte flere roller, bl.a. driftsleder Narvestad. I TV-serien hadde borettslaget navnet Tertitten borettslag. I Tøyenhus var det opprinnelig 11 butikker, en av dem var Oslo Samvirkelag avd. 48, butikk fra 1939 i nr. 63, ombygd til Snarkjøp (selvbetjening) 1961. Nå antikvariatet Lucky Eddie. I Engelsborg var det 9 butikker samt Oslo Samvirkelags Kafé Engelsborg i nr. 105 fra 1949.

90. Boligblokken her har adresse Hammerfestgata 2. Tidligere var det et toogenhalvetasjes trehus ut mot gaten, med en fireetasjes fabrikkbygning bakenfor. Dette var Sæthers Sæpefabrik. Den produserte toalettsåper, såpespon, lut og grønnsåper av alle typer, mest kjent var merkene Ambra og Brilliant. Her hadde tyskerne under krigen et mindre oljelager, som sabotører fra Aks 13000 gjorde et mislykket forsøk på å sprenge 26. oktober 1944. Da de ble oppdaget av de tyske vaktene, måtte de komme seg unna og la ladningene bli liggende igjen udetonert.

100. Drosjehuset i Oslo, et fireetasjes industribygg, oppført 1937–38 (ark. F. S. Platou) på tomten etter den gamle hovedbygningen til Dælenengen gård. Fra 1938 eid av Drosjeeiernes innkjøpslag med bensinstasjon, stor garasje og to butikker i første etasje. Bygget var under krigen rekvirert av tyskerne for Marine Kraftfahrpark. Bensinstasjonen er nå erstattet av en dagligvarebutikk. Fra siste halvdel av 1950-årene en periode tilholdssted for radiofabrikken Radionette.

102-110. To sammenbygde femetasjes bolig- og forretningsgårder fra 1939 mellom Dælenenggata og Christian Michelsens gate ved Carl Berners plass, arkitekt F. S. Platou.

Da gårdene var nye, var det i nr. 102 urmakerforretning, kaffeforretning, møbelforretning, parfymeri, skoforretning og bokhandelen Hans Lehne A/S, etablert i 1939 av Hans Fredrik Lehne (1905–77). I nr. 110 var det gullsmedforretning, frukt og tobakksforretning, Ringen kino, manufakturforretning, konditori, blomsterforretning og moteforretning. – Nå er det i nr. 102 bl. a. apotek, parfymeri, optiker og trafikkskole. I nr. 110 er det bakeri, bingolokale, og der tidligere Ringen kino var, er det nå dagligvarebutikk, Coop Extra Carl Berner.

111–111b. To fireetasjes leiegårder fra 1932 (ark. Olav Olson), del av kvartal ved Carl Berners plass, til sammen 41 leiligheter, butikker i første etasje, en av disse var Rolf M. Pettersen Fisk vilt, grønnsaker, drevet av Pettersen og kona Astrid fra 1932, sønnen overtok i 1950, og gav seg i 1991.

113. Carl Berner Torg, bolig- og forretningskompleks med 111 leiligheter lagt rundt et lite torg, oppført av PEAB 2020. Arkitekter for skisse og forprosjekt: LINK arkitektur AS, arkitekt for detaljprosjektet: Gunnar Kind AS. Her var tidligere Carl Berner Senter med bl. a. dagligvarebutikk, apotek, restaurant og Elkjøp-forretning, opprinnelig industribygninger der Progress Verktøimaskinfabrik holdt til. Bortsett fra en verkstedhall, som er vernet, og der Carls ble åpnet i 2024 med servering og arrangementslokaler, ble resten av bygningsmassen revet i forbindelse med byggingen av Carl Berner Torg. Verkstedhallen i tegl ble oppført 1899 for Joh.Olsens Pængeskabsfabrik, etablert 1900. Fabrikken hadde blant annet enerett på levering av safer til den norske stat. I 1905 gikk imidlertid virksomheten konkurs, og firmaet «Progress Verktøimaskinfabrikk» overtok bygningen og flyttet inn i 1907. Progress holdt til her til 1997.

132. National Bryggeriets ombygde, gamle bygning, tatt i bruk av Sophies Minde som «vanførehjem» med ortopedisk verksted og poliklinikk i 1927. Deler av det store bygningskomplekset var rekvirert av tyskerne under krigen. I midten av juni 1945 var mannskaper fra Milorg forlagt her. Sophies Minde flyttet ut sine virksomheter i 2002 og 2004. Syd for bygningen ligger den parklagte Bülow-Hanssens plass.

135. En tre/femetasjes industribygning i funkis oppført som gullsmedverksted for David-Andersen A/S, 1930 (ark. Bjercke og Eliassen). Ombygd til forskjellige virksomheter, bl.a. treningsstudio. David-Andersens firmamerker er bevart på fasaden. En liten trekantet park på sørsiden av fabrikkbygningen, Jenny Braatens plass, er oppkalt etter en av David-Andersens deisgnere og emaljører.

137. Fireetasjes tidligere fabrikkbygning med underetasje, oppført 1934 for damekonfeksjonsfirmaet Okko Konfektionsfabrik (ark. Henrik Nissen og Gunnar Brynning). Firmaet var en fortsettelse av Christiania Corsetfabrik, grunnlagt 1892. Under krigen ble fabrikken i mars 1944 rekvirert av tyskerne og tatt i bruk som våpenreparasjonsverksted. I 1950-årene hadde bedriften 200 ansatte.

139. Industri- og forretningsbygg oppført 1938 i fire etasjer med innganger også fra Konghellegata og Sinsenveien (ark. Kristofer Lange). Her var tidligere flere produksjonsbedrifter, bl.a. en ostefabrikk og klisjéanstalten A/S Cliché, som fra midten av 1960-årene til slutten av 1990-årene holdt til i det meste av toppetasjen. I første etasje mot Trondheimsveien var i mange år Sinsen-restauranten. Her var også Sinsen Apotek.

I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den polsk-jødiske statsøkonomen Jacob Krieger (f. 1899) og Klara Krieger (f. 1906). De ble begge deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Klara Krieger drept i gasskammer. Når Jacob Krieger døde, er ikke kjent. To snublesteiner er satt ned til minne om dem.

Bygningen, nå kalt Rosenhoff Fabrikker, er ombygd til boliger og påbygd en etasje 2008/09 (ark. Narud–Stokke–Wiig); i alt 138 boliger.

163. Åtteetasjes høyblokk fra 1930-årene med leiligheter i de 6 øverste etasjene. Her lå tidligere Sinsen kino med Sinsen Restaurant i annen etasje, nå dagligvarebutikk i det tidligere kinolokalet.

170. Femetasjes boligblokk som også omfatter eiendommen Dynekilgata 19, oppført 1937 som en del av Sinsenbyen, organisert som eget OBOS-borettslag med 97 leiligheter, oppført av Brødrene Johnsen (ark. Andreas Nygaard). Da blokken var ny, hadde den fire butikker, nå bl.a. en rørleggerforretning og en frisersalong.

187. Restaurant Rendezvous, populært kalt «Renna».

195. Her var Sinsen Bilprøveanstalt, en tidligere bensinstasjon med verksted og ladestasjon som under krigen utførte arbeider for tyskerne. Her ble lastebiler og utstyr ødelagt av seks mann fra Aks 13000 5. februar 1945.

197. Sinsen silo, en 47 m høy kornsilo oppført 1952 med tilhørende møllebygning. Ombygd til boliger 2003 (ark. Pride Architects). Sinsen silo består av den gamle kornsiloen på 13 etasjer, med møllebygningen i sju etasjer, til sammen 177 leiligheter. Veien fra Trondheimsveien til Sinsenterrassen er oppkalt etter siloen og heter Siloveien.

233. Legevakten.

235. Aker sykehus og Tonsen gård.

237. Nordre Sinsen gård.

271. Bjerke studenthus (SiO), hybelhus med ca. 300 hybler, oppført 1972 (ark. Borgen og Bing Lorentzen). I samme bygg med adresse nr. 269 ligger Panda Restaurant.

271–73. Bjerke Travbane.

275. Årvoll samfunnshus, oppført 1969 (ark. Lund & Slaatto), forsamlingslokaler, bibliotek, ungdomsklubb og forretninger.

293. Tidligere adresse for plassen Brobekk.

309b. Her ble Sol-is produsert fra 1949 og et stykke ut i 1950-årene, deretter i Kirkegårdsgata 16 til 1966.

319. Linderud gård.

375. Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

389, nå 391. Kalbakken Shopping med diverse forretninger, bl.a. dagligvarebutikk (Rema 100), apotek, legesenter, begravelsesbyrå, solstudio og flere spisesteder. Huset var tidligere Høyres Hus –Kalbakken, innviet 18. desember 1966. Her var også Edda kino. Huset ble solgt i 2005. Ved siden av dette ligger et næringsbygg fra 1990-årene med bl.a. dagligvarebutikk (Meny). Dette har adresse Kalbakkveien 6.

397. Her lå Nedre Kalbakken gård.

405. Treetasjes bolig- og forretningsblokk på Flaen fra rundt 1950, her hadde Oslo Samvirkelag avd. 93 matvarebutikk og avd. 94 glass-, jern- og manufakturforretning fra 1952, nå Radio-TV Service AS, Nordlys Elektro AS og Livs Hobby Keramikk-Stue.

407. Her lå Flaen gård.

440 og 442. To treetasjes OBOS-blokker, Amalienborg borettslag, med i alt 24 leiligheter, innflytning høsten 1949 (ark. Chr. Astrup).

459. «Villa Glitre», en nybarokk villa fra 1912. Huset ble oppført av kjøpmannen Martin Hansen (1843–1915), men huset blir ofte kalt «doktorboligen» eller «Michelsenhuset» fordi doktor August Michelsen (1876–1954), lungespesialist og lege på Glitre sanatorium i Hakadal til 1920, bodde og hadde privat praksis her 1920–49. I 1949 kjøpte oljeselskapet BP huset, og sjefen for selskapets flyavdeling, fra 1966 disponent for Norsk Brændelsolje Trondheim og Bergen, Per Devold (1910–70), flyttet inn med sin familie. I 1967 flyttet familien Devold ut, og huset ble da overtatt av kommunen, som bl.a. brukte det til innkvartering av bostedsløse innvandrere. Det ble etter hvert svært forfallent og var i ferd med å bli revet. I 1988 ble det reddet ved at Akers avis kjøpte huset og renoverte det fullstendig, slik at avisen fikk nye redaksjonslokaler i den gamle villaen. Eksteriøret ble pietetsfullt istandsatt.

466. Shell Grorud. Like nord for bensinstasjonen går Doktor Kloumanns vei som en kort forbindelsesvei mellom Trondheimsveien og Romsåsveien.

482. Her lå Grorud Folkets Hus 1898–1970 med Grorud Kino, som var i drift 1916–1967.

529. Sivilforsvaret Oslo og Akershus. Anlegget med depotbygning med 20 m høyt slangetårn, forlegningsrom for befal under øvelser og kantine i kjelleren for mannskapene, tre mannskapsbrakker, administasjonsbygning og garasjer ble oppført i begynnelsen av 1950-årene. 1968–93 holdt Norges Brannskole til her. Fra 1995 igjen brukt av Sivilforsvaret.

551. Sveiva landhandleri, opprinnelig bygd som bolighus på slutten av 1800-tallet, men et par år senere ble det innredet butikklokaler i første etasje, og her startet en landhandel som opprettholdt den opprinnelige landhandelprofilen til 1992, da butikken stengte. Det var da planer om riving av huset på grunn av anleggelse av kollektivfelt i Trondheimsveien, men lokale bevaringsinteresser og Byantikvaren fikk forpurret riveplanene. Huset ble bevart, rehabilitert, og gjort om til landhandelmuseum i 2007. Huset eies av Statens vegvesen og har møterom og overnattingsplasser. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

557. Tidligere Rommen gamle skole.

567. Øvre Rommen.

590. Den tidligere plassen Sørbråten.

610. Bånkallenga, et våningshus, opprinnelig i sveitserstil. Tidligere husmannsplass under Bånkall, utskilt 1813. Hvile- og skjenkested for lasskjørere 1867–1931.

630. Grorud Granitt og Skifer AS. Her er et av Oslo Byes Vels blå skilt satt opp til minne om steinbruddene i Grorud-området.

640. Bånkall gård.

658. Franzefoss Pukk A/S, avd. Bondkall.