Forskjell mellom versjoner av «Grünerløkka (bydel)»

 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
 
'''Grünerløkka''', administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for [[Sentrum (bydel)|Sentrum]]. Bydelen ligger i hovedsak på østsiden av [[Akerselva]] og når i øst frem til [[Ring 3|Ring 3;]] den strekker seg nordover til [[Sannergata]]/[[Ring 2]]/[[Torshovdalen]] der bydelen grenser til Bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], og sørover til og med [[Tøyenparken]] der den grenser mot Bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Til bydelen hører også et belte vest for Akerselva, mellom [[Alexander Kiellands plass]] i nord og [[Brugata]] i sør; vestgrensen mot Bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] følger bl.a. [[Hausmanns gate]], [[Fredensborgveien]], [[Maridalsveien]] og [[Uelands gate]]. I øst grenser Grünerløkka mot Bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], og ved Sinsenkrysset helt nord har Grünerløkka på en kort strekning grense mot Bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]].  
 
'''Grünerløkka''', administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for [[Sentrum (bydel)|Sentrum]]. Bydelen ligger i hovedsak på østsiden av [[Akerselva]] og når i øst frem til [[Ring 3|Ring 3;]] den strekker seg nordover til [[Sannergata]]/[[Ring 2]]/[[Torshovdalen]] der bydelen grenser til Bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], og sørover til og med [[Tøyenparken]] der den grenser mot Bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Til bydelen hører også et belte vest for Akerselva, mellom [[Alexander Kiellands plass]] i nord og [[Brugata]] i sør; vestgrensen mot Bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] følger bl.a. [[Hausmanns gate]], [[Fredensborgveien]], [[Maridalsveien]] og [[Uelands gate]]. I øst grenser Grünerløkka mot Bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], og ved Sinsenkrysset helt nord har Grünerløkka på en kort strekning grense mot Bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]].  
  
Bydel Grünerløkka ble opprettet ved bydelsreformen 2004 ved utvidelse av tidligere bydel [[Grünerløkka–Sofienberg|Grünerløkka-Sofienberg]] gjennom en overføring av [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], [[Løren (strøk)|Løren]] og [[Hasle (strøk)|Hasle]] fra tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)|Helsfyr–Sinsen]]. Samtidig ble kvartalene sørvest for Hausmanns gate (de såkalte [[Hausmannskvartalene|Hausmanns-kvartalene]]) overført til bydel St. Hanshaugen. Bydel Grünerløkka er 4750 daa (4,8 km<sup>2</sup>). Ved opprettelsen i 2004 var bydelen på sjuende plass i antall innbyggere, men de store utbyggingene bl.a. i Løren-området har ført til stor befolkningsvekst. I 2017 passerte Grünerløkka bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]] som Oslos mest folkerike bydel. Folketallet er 58 906  innbyggere (2018).
+
Bydel Grünerløkka ble opprettet ved bydelsreformen 2004 ved utvidelse av tidligere bydel [[Grünerløkka–Sofienberg|Grünerløkka-Sofienberg]] gjennom en overføring av [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], [[Løren (strøk)|Løren]] og [[Hasle (strøk)|Hasle]] fra tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)|Helsfyr–Sinsen]]. Samtidig ble kvartalene sørvest for Hausmanns gate (de såkalte [[Hausmannskvartalene|Hausmanns-kvartalene]]) overført til bydel St. Hanshaugen. Bydel Grünerløkka er 4750 daa (4,8 km<sup>2</sup>). Ved opprettelsen i 2004 var bydelen på sjuende plass i antall innbyggere, men de store utbyggingene bl.a. i Løren-området har ført til stor befolkningsvekst. I 2017 passerte Grünerløkka bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]] som Oslos mest folkerike bydel. Folketallet er 64 270 innbyggere (2023).
  
 
==== Navn og logo ====
 
==== Navn og logo ====
Linje 31: Linje 31:
 
{| class="wikitable"
 
{| class="wikitable"
 
|''Parti''
 
|''Parti''
| colspan="4" |''Stemmer ved bydelsvalget %''
+
| colspan="5" |''Stemmer ved bydelsvalget %''
| colspan="4" |''Mandater bydelsutvalget''
+
| colspan="5" |''Mandater bydelsutvalget''
 
|-
 
|-
 
|
 
|
Linje 39: Linje 39:
 
|''2015''
 
|''2015''
 
|''2019''
 
|''2019''
 +
|''2023''
 
|''2007''
 
|''2007''
 
|''2011''
 
|''2011''
 
|''2015''
 
|''2015''
 
|''2019''
 
|''2019''
 +
|''2023''
 
|-
 
|-
 
|Arbeiderpartiet   
 
|Arbeiderpartiet   
Linje 49: Linje 51:
 
|30,9
 
|30,9
 
|18,0
 
|18,0
 +
|15,9
 
|5
 
|5
 
|5
 
|5
 
|5
 
|5
 +
|3
 
|3
 
|3
 
|-
 
|-
Linje 59: Linje 63:
 
|17,0
 
|17,0
 
|14,7
 
|14,7
 +
|20,6
 
|2
 
|2
 +
|3
 
|3
 
|3
 
|3
 
|3
Linje 69: Linje 75:
 
|11,5
 
|11,5
 
|14,3
 
|14,3
 +
|16,0
 
|3
 
|3
 
|2
 
|2
 
|2
 
|2
 
|2
 
|2
 +
|3
 
|-
 
|-
 
|Venstre
 
|Venstre
Linje 79: Linje 87:
 
|9,1
 
|9,1
 
|6,7
 
|6,7
 +
|11,2
 
|2
 
|2
 
|2
 
|2
 
|1
 
|1
 
|1
 
|1
 +
|2
 
|-
 
|-
 
|Rødt
 
|Rødt
Linje 89: Linje 99:
 
|9,3
 
|9,3
 
|11,5
 
|11,5
 +
|9,3
 
|2
 
|2
 
|1
 
|1
 
|2
 
|2
 
|2
 
|2
 +
|1
 
|-
 
|-
 
|Miljøpartiet  De Grønne  
 
|Miljøpartiet  De Grønne  
Linje 99: Linje 111:
 
|15,2
 
|15,2
 
|26,4
 
|26,4
 +
|19,9
 
|
 
|
 
|1
 
|1
 
|2
 
|2
 
|4
 
|4
 +
|3
 
|-
 
|-
 
|Fremskrittspartiet
 
|Fremskrittspartiet
Linje 109: Linje 123:
 
|4,1
 
|4,1
 
|3,8
 
|3,8
 +
|4,2
 
|1
 
|1
 
|1
 
|1
 +
|
 
|
 
|
 
|
 
|
Linje 118: Linje 134:
 
|2,4
 
|2,4
 
|2,2
 
|2,2
 +
|1,6
 
|1,6
 
|1,6
 +
|
 
|
 
|
 
|
 
|
Linje 129: Linje 147:
 
|0,7
 
|0,7
 
|3,0
 
|3,0
 +
|1,3
 +
|
 
|
 
|
 
|
 
|
Linje 137: Linje 157:
  
 
   [[Kategori:Bydel Grünerløkka| ]]
 
   [[Kategori:Bydel Grünerløkka| ]]
 +
[[Kategori:Bydeler]]

Nåværende revisjon fra 20. sep. 2023 kl. 20:17

Bydel Grunerløkka.jpg
Oslo grunerlokka.png

Grünerløkka, administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for Sentrum. Bydelen ligger i hovedsak på østsiden av Akerselva og når i øst frem til Ring 3; den strekker seg nordover til Sannergata/Ring 2/Torshovdalen der bydelen grenser til Bydel Sagene, og sørover til og med Tøyenparken der den grenser mot Bydel Gamle Oslo. Til bydelen hører også et belte vest for Akerselva, mellom Alexander Kiellands plass i nord og Brugata i sør; vestgrensen mot Bydel St. Hanshaugen følger bl.a. Hausmanns gate, Fredensborgveien, Maridalsveien og Uelands gate. I øst grenser Grünerløkka mot Bydel Bjerke, og ved Sinsenkrysset helt nord har Grünerløkka på en kort strekning grense mot Bydel Nordre Aker.

Bydel Grünerløkka ble opprettet ved bydelsreformen 2004 ved utvidelse av tidligere bydel Grünerløkka-Sofienberg gjennom en overføring av Sinsen, Løren og Hasle fra tidligere bydel Helsfyr–Sinsen. Samtidig ble kvartalene sørvest for Hausmanns gate (de såkalte Hausmanns-kvartalene) overført til bydel St. Hanshaugen. Bydel Grünerløkka er 4750 daa (4,8 km2). Ved opprettelsen i 2004 var bydelen på sjuende plass i antall innbyggere, men de store utbyggingene bl.a. i Løren-området har ført til stor befolkningsvekst. I 2017 passerte Grünerløkka bydel Frogner som Oslos mest folkerike bydel. Folketallet er 64 270 innbyggere (2023).

Grünerløkka har navn etter Friedrich Grüner som fra 1672 eide Nedre Foss mølle med store arealer, særlig øst for elva. Bydelen fikk ved bydelsreformen i 2004 bydelsnummer 2 og har i sin logo hovedbygningen på Prinds Christian Augusts Minde, opprinnelig en herskapelig landeiendom med hovedbygning fra 1698; eiendommen ligger på vestsiden av Akerselva lengst sørvest i bydelen.

Bebyggelse

Bebyggelsen i vestre del av bydelen domineres av tett boligbebyggelse nærmest sentrum, i vesentlig grad karré-bebyggelse fra sist på 1800-tallet, bl.a. i strøket Grünerløkka og på Sofienberg. På øvre del av Rodeløkka, østre del av Tøyen og fremfor alt på Sinsen er det store innslag av åpen blokkbebyggelse fra mellomkrigstiden, på Tøyen dels også fra de første etterkrigsårene. Helt i øst, øst for Gjøvikbanen, er det noe eldre småhusbebyggelse på Sinsen og Løren i nord; lenger sør finner en Lille Tøyen hageby fra tiden omkring første verdenskrig og blokkbebyggelse fra 1950-tallet på Keyserløkka og Søndre Hovin.

Den eldre bebyggelsen i vestre del av bydelen har gjennomgått betydelig byfornyelse siden slutten av 1970-årene, særlig på Grünerløkka som var det første av de store byfornyelsesområdene i Indre by, og bydelen har særlig etter årtusenskiftet tiltrukket seg nye befolkningsgrupper. Foruten tradisjonell byfornyelse har det i bydelen vært atskillig boligbygging på eldre næringsarealer, først i de tettbygde områdene i vest, etter årtusenskiftet i økende grad også i områdene mellom Gjøvikbanen og Ring 3 . Dette er områder som utgjør den nordvestre delen av den såkalte Hovinbyen, Oslos største byutviklingsområde. Dette er områder som ble en del av Bydel Grünerløkka i 2004.

Arbeidsplassene i bydelen er lokalisert til særlig fem områder. To av dem finner vi i vest, henholdsvis langs Akerselva og i området lengst sørvest i bydelen som grenser mot Sentrum; to andre områder finner en sentralt i bydelen, henholdsvis på Rodeløkka (bl.a. A/S Freia, en av byens største industribedrifter) og ved Carl Berners plass. Endelig er det atskillig næringsvirksomhet på Hasle og Løren helt i øst, like innenfor Ring 3. Grünerløkka er den av Oslos bydeler som har flest industriarbeidsplasser. Flere institusjoner for høyere utdanning ligger i bydelen, bl.a. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. Her ligger også Stiftelsen Design og Arkitektur (DogA) og fra 2012 Mathallen i Oslo. På Tøyen ligger Universitetets naturhistoriske museer.

Befolkningsforhold

Grünerløkka er etter Sagene den tettest bosatte av Oslos bydeler med 12,4 innbyggere per dekar mot i 8,76 i Indre by og 4,37 i Oslo som helhet (ekskl. Marka). Bydelen har et relativt grønt preg til tross for den tette bosetningen. Dette har sammenheng med de mange parkene i bydelen: Tøyenparken, Sofienbergparken, Birkelunden, Olaf Ryes plass, Grünerhagen, Nedre Foss park m.fl., samt Torshovdalen like utenfor bydelsgrensen i nord. Grünerløkka har siden byfornyelsen ble startet i slutten av 1970-årene hatt betydelig befolkningsvekst. I tiårsperioden 2008–18 økte folketallet med gjennomsnittlig 3,4 prosent årlig mot 1,8 prosent i byen som helhet. I denne perioden hadde Bydel Grünerløkka den sterkeste befolkningsveksten blant Oslos bydeler.

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) har de siste årene økt betydelig mindre enn i byen som helhet, og andelen utgjorde i 2018 i alt 34,7 prosent, hvorav 21,7 prosent fra ikke-vestlige land (hhv. 32,8 og 22,7 prosent i Oslo som helhet).

Samferdsel

Gjennom bydelen går T-baneforbindelsen Vestli–Stortinget–Ringen–Sognsvann til Sentrum og Vestli–Løren–Stortinget–Bergkrystallen. T-banetilbudet i bydelen er imidlertid begrenset til tre T-banestasjoner (Carl Berners plass, Løren og Hasle) og tre (Tøyen, Økern og Sinsen) umiddelbart utenfor. Ved åpningen av Lørenbanen og Løren stasjon 2016 fikk bydelen utvidet sitt kollektivtilbud betraktelig. Grünerløkka har to sporvognsforbindelser med Sentrum og videre til Majorstuen, en over Aker brygge og Frogner, og en over Homansbyen. Bydelen har ytterligere to sporvognsforbindelser, begge fra Grefsen stasjon, en over Torshov og Skøyen til Bekkestua/Lilleaker og en over Sinsen og Stortorvet til Rikshospitalet. Gjøvikbanen har stoppested på Tøyen på lokaltogene SkøyenOslo S–Jaren. Viktige bussruter til Sentrum går via henholdsvis Uelands gate/Maridalsveien i vest, Toftes gate over Grünerløkka og Trondheimsveien over Sinsen sentralt i bydelen og over Tøyengata, Hasle og Økern i øst. To svært viktige tverrgående bussforbindelser etter antall passasjerer er GalgebergCarl Berners plassTorshovMajorstuaSkøyen som i stor grad følger Ring 2, og HelsfyrCarl Berners plassBislettTjuvholmen som går nærmere Sentrum.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er fra vest Uelands gate/Maridalsveien, Toftes gate, Sars' gate (Rv. 4) og Økernveien. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i øst, Ring 2 og Grenseveien sentralt i bydelen og Sannergata/Waldemar Thranes gate som danner bydelsgrensen i nordvest.

Bydelsadministrasjonen holder til i Markveien 57 på Grünerløkka. Viktige strøksgater er Markveien og Thorvald Meyers gate på Grünerløkka; det er også en viss konsentrasjon av forretningsvirksomhet rundt Carl Berners plass. Det er lokalsentre i tilknyting til T-banestasjonene på Hasle, Økern og Tøyen, de to sistnevnte like utenfor bydelsgrensen i henholdsvis øst og sør. GTh

Grünerløkka bydel
Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2019 2023 2007 2011 2015 2019 2023
Arbeiderpartiet 32,2 33,1 30,9 18,0 15,9 5 5 5 3 3
Høyre 15,4 19,3 17,0 14,7 20,6 2 3 3 3 3
Sosialistisk Venstreparti 17,7 14,0 11,5 14,3 16,0 3 2 2 2 3
Venstre 9,7 12,2 9,1 6,7 11,2 2 2 1 1 2
Rødt 10,0 7,6 9,3 11,5 9,3 2 1 2 2 1
Miljøpartiet De Grønne 0,9 6,2 15,2 26,4 19,9 1 2 4 3
Fremskrittspartiet 8,2 4,7 4,1 3,8 4,2 1 1
Kristelig Folkeparti 2,5 2,4 2,2 1,6 1,6
Andre 3,3 0,5 0,7 3,0 1,3