St. Hanshaugen (bydel)

St. Hanshaugen, administrativ bydel i Indre by vest, grenser mot Sentrum i Grensen/Kirkeristen/Storgata i sør og mot Nordre Aker nord for Vestre Aker kirke/Ullevål sykehus/Nordre Gravlund i nord. Bydelen grenser i vest til Bydel Frogner i Pilestredet/Fagerborggata/Suhms gate og i øst til Grünerløkka og Sagene i Maridalsveien/Uelands gate. Bydel St. Hanshaugen ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen i 2004 og består av tidligere bydel St. Hanshaugen-Ullevål med unntak av Blindern, Ullevål Hageby og nedre del av Tåsen i nord og med tillegg av området mellom St. Olavs gate/Thor Olsens gate og Grensen/Kirkeristen/Storgata (Hausmannskvartalene og Hammersborg) i sør.

Bydel St. Hanshaugen utgjør 3590 daa (3,6 km²) og har 38 109 innbyggere (2018). Bydelen er med dette den minste bydelen etter folketall i Indre by; i hele Oslo har bare fire bydeler et lavere folketall. Bydelen gir også tjenester til innbyggerne i Sentrum, og befolkningen i Sentrum har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i St. Hanshaugen.

Navn og logo

St. Hanshaugen har navn etter høydedraget og parken av samme navn som ligger mellom Ullevålsveien, Colletts gate og Geitmyrsveien sentralt i bydelen. Navnet har sammenheng med at det fra 1840-årene ble alminnelig å feire St. Hans på haugen med bl.a. tenning av store bål, (se artikkelen om parkanlegget Sankt Hanshaugen). Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 4 og har i sin logo to tårn, henholdsvis tårnet på oppsynsmannsboligen på haugen, oppført 1875, og på Gamle Aker kirke, Oslos eldste, fortsatt eksisterende bygning.

Bebyggelse

Bebyggelsen i bydelen varierer sterkt i alder og karakter. Tettest er den i de sentrumsnære områdene; her dominerer karré-bebyggelse, i stor grad fra slutten av 1800-tallet. Større boligområder fra tidlig mellomkrigstid finnes bl.a. på Ila, Lindern, Bislett og Jessenløkka, fra 1930-årene i områdene rundt Gamle Aker kirke og på Marienlyst. I de sentrale og nordre deler av bydelen er det atskillige innslag av åpnere boligbebyggelse, bl.a. på Fagerborg og østre del av Bolteløkka. Etter krigen var det en meget beskjeden boligbygging i bydelen før det kom et betydelig antall nye boliger fra slutten av 1990-årene, bl.a. med ombyggingen av det tidligere Rikshospitalet fra 1998 (Pilestredet Park).

Bydelen har omfattende arbeidsplassområder med offentlig forvaltning, undervisning og forskning, kulturinstitusjoner og sykehus som viktigste innslag. Blant institusjonene må nevnes OsloMet, den tidligere Høgskolen i Oslo på Bislett, NRK på Marienlyst, Lovisenberg diakonale sykehus på Lindern og kanskje særlig Ullevål Universitetssykehus, landets største sykehus, som ligger på nordsiden av Ring 2.

Flyttingen av bydelsgrensen mot Sentrum til Grensen/Stortorvet/Kirkeristen/Storgata i 2004 medførte en sterk økning i antall arbeidsplasser i bydel St. Hanshaugen; bl.a. ble Regjeringskvartalene etter dette liggende innenfor bydelens grenser, likeledes betydelige sentrumsstrøk. Dette har gitt St. Hanshaugen både flest arbeidsplasser totalt og flest i offentlig og privat tjenesteyting blant bydelene i Oslo (utenom Sentrum). Av offentlig virksomhet i bydelen utenom regjeringskontorene merkes Høyesterett og Oslo Tingrett. Bydelen har også mange arbeidsplasser i informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet og teknisk tjenesteyting/eiendomsdrift.

Befolkningsforhold

Med en befolkningstetthet på 10,62 innbyggere per daa ligger St. Hanshaugen over gjennomsnittet for Indre by (8,76) og Oslo som helhet (4,39 ekskl. Marka). St. Hanshaugen kom relativt sett sent i gang med ny boligbygging, men hadde i tiårsperioden 2008–18 en vekst i folkemengden på gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig mot 2,8 prosent i Indre by og 1,9 prosent i Oslo som helhet. Av bydelene hadde bare de tre bydelene i indre by øst i denne perioden større prosentvis vekst i folketallet enn St. Hanshaugen. Av ny boligbygging i bydelen merkes særlig Pilestredet Park og byggevirksomheten i tilknytning til OsloMet.

I 2018 hadde St. Hanshaugen etter Frogner lavest andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandel) i Indre by, 28,3 prosent mot 31,5 prosent i Indre by som helhet og 32,8 prosent i hele Oslo. Innvandrerbefolkningen i St. Hanshaugen fordeler seg med 14,1 prosent både på personer med en vestlig og en ikke-vestlig bakgrunn. Med dette er St. Hanshaugen en av Oslos i alt fire bydeler som har en lik eller større andel innvandrere med vestlig enn ikke-vestlig bakgrunn; dette gjelder begge bydelene i Indre by vest og Ullern og Vestre Aker i Ytre by.

Samferdsel

Viktigste kollektivforbindelse til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er sporvognsforbindelsen i Pilestredet/Thereses gate/Sognsveien (Rikshospitalet–Grefsen st. og Rikshospitalet–Ljabru). I øst er busslinjene langs Uelands gate av størst betydning (Kjelsås st.–Tjuvholmen og Tåsen–Ekeberg) sammen med linjen Nydalen–Helsfyr som følger Ullevålsveien. I kollektivtrafikken spiller T-banen liten rolle i bydelen, kanskje med unntak av Marienlyst og Jessenløkka i nordvest, som ligger i gangavstand til Majorstuen. Viktigste tverrforbindelse gjennom bydelen er busslinjene Skøyen–Galgeberg langs Ring 2 forbi Ullevål sykehus og Marienlyst og Tjuvholmen–Helsfyr over Bislett og Ila.

Viktigste sentrumsrettede gateforbindelser er Uelands gate/Maridalsveien i øst, Ullevålsveien/Akersgata sentralt gjennom bydelen og Suhms gate/Fagerborggata/Pilestredet på grensen til bydel Frogner i vest. Viktigste tverrforbindelser er Hammersborggata/Vaterlandtunnelen (Ring 1) lengst sør i bydelen, Waldemar Thranes gate/Dalsbergstien og Colletts gate sentralt gjennom bydelen og Griffenfeldts gate/Kirkeveien, del av Ring 2, i nord.

Bydelsadministrasjonen holder til i Stensberggata på Bislett. Thereses gate er en viktig strøksgate. Viktigste forretnings- og servicestrøk finner en i kvartalene nærmest Sentrum, dvs. i Grensen/Stortorvet/Kirkeristen/Storgata og tilstøtende gater. Dette området utgjør en del av byens sentrale handels- og servicetilbud. GTh

St. Hanshaugen bydel Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget 2007 2011 2015 2019 2007 2011 2015 2019 Høyre 26,6 31,7 27,2 21,5 4 5 4 4 Arbeiderpartiet 25,5 25,9 24,0 15,5 4 4 4 3 Venstre 12,7 14,1 10,0 8,5 2 2 2 1 Sosialistisk Venstreparti 12,5 9,1 7,6 10,5 3 2 1 2 Miljøpartiet De Grønne 1,1 5,9 16,3 26,2 1 3 4 Rødt 6,8 5,0 7,1 9,1 1 1 1 1 Fremskrittspartiet 8,4 4,2 4,3 3,7 1 Kristelig Folkeparti 3,5 3,3 2,8 2,1 Andre 2,9 0,8 0,7 2,9