Okkupasjonen 1940–45

Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons

Okkupasjonen i Oslo 1940–45, I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter (Lambertseterleiren), Smestad (Smestadleiren), Himstadjordet (Bogstadleiren, der Bogstad Camping er nå), Etterstad (Etterstadleiren) og på Hovedøya. På Holmen, på Korsvolltoppen og på Ekebergsletta hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var

Vidkun Quislings kontor

Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons

Quisling flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy, som han døpte om til Gimle, mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle Krigsskolebygningen i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på KNA-hotellet i Parkveien og brukte Oslo Handelsgymnasiums nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor (Hegdehaugens skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter.

Hendelser i Oslo under okkupasjonen

En del av dem er også omtalt under de enkelte gate- og strøksartiklene

1940

8. april	Aftenavisene melder om tyske krigsskip på vei nordover mot Kattegat. Fyrlyktene i Oslofjorden slukkes.
9. april	Byen blir okkupert av tyske tropper. Forvirringen er stor i forsvarsledelsen. Bortsett fra senkingen av Blücher ved Oscarsborg og forsvaret av Fornebu, er dagen den mørkeste noensinne for det norske forsvaret og landets politiske ledelse, som ikke engang klarer å mobilisere landets vernepliktige. Kongen, kongefamilien, regjeringen og Stortinget klarer imidlertid, takket være senkingen av Blücher og C. J. Hambros rådsnarhet, å komme seg av sted til Hamar med tog før tyskerne i 15-tiden marsjerer inn i byen eskortert av norsk ridende politi, mens folk står himmelfalne og ser på. Norges Banks gullbeholdning blir reddet og fraktet bort med 26 lastebiler. Om kvelden foretar Vidkun Quisling statskupp per radio.
10. april	«Panikkdagen». Det går rykter, angivelig satt ut av den kommunistiske Wollweber-gruppa, om at byen skal bombes av britiske fly, og en stor del av byens befolkning flykter hals over hode ut av byen. Da man etter hvert skjønner at ryktet var falskt, vender de fleste tilbake. Et tysk militærorkester holder konsert på Eidsvolls plass.
12. april	Hegdehaugens skole rekvireres til tysk feltpostkontor.
14. april	Oluf Reed Olsen og brødrene Leif og Kåre Moe forsøker å sprenge Lysaker bro.
15. april	Administrasjonsrådet opprettes med fylkesmann Ingolf Christensen som leder. Oslo formannskap godtar et tysk krav om å sende 200 anleggsarbeidere til Fornebu.
16. april	Et stort antall av byens skoler er blitt rekvirert til kaserner, men man prøver nå å få undervisningen i gang igjen i provisoriske lokaler. Tåsen skole bli rekvirert og en periode brukt som sykehus. Akershus landsfengsel blir tysk fengsel, Kriegsgewehrmachgefängnis. Sjursøya blir forlegning og depot for Luftwaffe.
25. april	Josef Terboven, som er utnevnt til Reichskommissar für die besetzen norwegischen Gebiete, ankommer Oslo. Han tar Stortingsbygningen til kontorer for seg og sin administrasjonsstab, noe som oppleves som en provokasjon.
17. mai	Administrasjonsrådet har vedtatt at dagen ikke skal feires, og den er derfor vanlig arbeidsdag uten flagging og barnetog
28. mai	Dagbladet blir stanset for første gang på grunn av en lederartikkel som falt tyskerne tungt for brystet.
1. juni	Reichskommissar Terboven holder sin første offentlige tale på Slottsplassen. Han ønsker nyankomne tyske SS-tropper og politisoldater velkommen til Norge og henvender seg også til det norske folk og tilbyr samarbeid, dog ikke med kongen og regjeringen Nygaardsvold. – Privatkjøring med bil forbys.
10. juni	Tidens Tegn blir forhåndssensurert for en periode på åtte dager.
7. juli	Første regelmessige radiosamband mellom Oslo og London opprettes i kjelleren i en villa på Sogn av ingeniør og marineoffiser Gabriel Smith.
15. august	Einar Gerhardsen overtar som ordfører etter Trygve Nilsen, men blir avsatt ni dager senere etter krav fra tyskerne.
26. august	Arbeiderbladet stanses.
18. september	Byen har fått 15 nye hestedrosjer, slik at antallet er kommet opp i 19.
25. september	Reichskommissar Terboven danner sitt «kommissarstyre» med kommissariske eller konstituerte sttsråder. Politimester Kristian Welhaven blir avsatt, og arrestasjoner av fremtredende nordmenn begynner. NS-mannen Bernhard Askvig blir ny politimester.
28. november	Propagandaminister Josef Goebbels besøker byen. Han ankommer Østbanestasjonen, som er smykket med hakekorsbannere og girlandere, besøker blant annet æreskirkegården på Ekeberg, og idet han ser ut over byen, uttaler han at han synes Oslo er en stygg by.
1. desember	Frimurerlosjen åpnes som «museum», slik at man skal kunne se alle de «jødiske symbolene» her. Byggingen av den store Lambertseterleiren starter.
21. desember	Hirden provoserer til uro og slagsmål, bl.a. på Oslo handelsgymnasium i Munchs gate, hvor flere lærere og elever blir arrestert; også 16 bystyremedlemmer arresteres i disse dagene

1941

16. januar	Max Manus blir møtt av statspolitifolk i leiligheten sin i Vidars gate 4, og stuper ut gjennom et vindu i annen etasje. Han fraktes skadet til Ullevål sykehus, hvorfra han får hjelp til å flykte 14. februar.
28. januar	Heinrich Himmler kommer til Oslo. Han blir vist helleristningene ved Sjømannsskolen og legger ned en krans på den tyske æreskirkegården på Ekeberg.
30. januar	Den første kontingenten av frivillige på 230 mann til Regiment Nordland av Waffen-SS, en militæravdeling som skal settes inn på tysk side på Østfronten, avlegger ed til Himmler i Hippodromen på Vinderen.
5. februar	Gassverket innfører rasjonering av gass.
12. mars	Quisling taler i Colosseum kino og retter et kraftig angrep på kongefamilien.
30. mars	Om natten blir utstillingsvinduer i butikker eid av jøder tilgriset med antisemittiske slagord. En sveitfører i Hirden og fire andre hirdmenn står bak.
8. april	I Colosseum markeres ettårsdagen for okkupasjonen med blant annet en tale av Quisling.
3. mai	Anne Kures hotell i Voksenkollveien, der det bor mange tyskere, brenner i løpet av natten ned til grunnen. Årsaken til brannen kan ha vært en sigarettglo kastet i en papirkurv.
4. mai	Oslos skuespillere nekter å opptre i den nazifiserte kringkastingen, og en del av de mest kjente får livsvarig forbud mot å opptre offentlig
20. mai	2000 Oslo-folk søker om å få potetparseller.
21. mai	Himmler besøker igjen Oslo og tar den første norske SS-avdelingen, Hirdregiment 7 Viking på 150 mann, i ed. Edsavleggelsen foregår i den beslaglagte Frimurerlosjen.
26. juni	Nationaltheatrets styre blir arrestert.
11. august	En tysk skole blir opprettet for alle skoletrinn. Undervisningen starter 1. september i Josefines gate 34.
8. september	Levering av melk til arbeidsplasser i byen blir stanset, noe som fører til spontan arbeidsnedleggelse på flere store bedrifter. Quisling taler igjen i Colosseum og kommer med kraftige angrep på sine motstandere.
9. september	25 000 arbeidere i Oslo streiker.
10. september	Denne dagen utløper fristen for innlevering av radioer, noe som startet i august. – Streiken fortsetter og Terboven erklærer unntakstilstand i Oslo og de nærmeste kommuner etter «melkestreiken». En rekke arbeiderledere og tillitsmenn arresteres, og 27 personer blir til dømt døden eller lange tukthusstraffer ved standrett i Kristinelundveien 22. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm blir henrettet på Østre skytterlags skytebane på Stig.
15. september	Unntakstilstanden opphører. Terroren har gjort et dypt inntrykk på folk.
23. september	Gulbrand Lunde avduker Snorre-bautaen på Nisseberget.
10. november	Bredtveit arbeidsskole tas i bruk som tysk fengsel.
26. november	Fem motstandsmenn: telegrafist Sigurd Johannessen, Oslo, kjøpmann Tønnes Winther, Oslo, direktør Rolf Lea, Høvik, advokat Harald Torsvik, Ålesund og politikonstabel Karl Eriksen, Ålesund, blir henrettet. De var blitt dømt til døden av Den tyske krigsrett for «spionasje of forræderisk begunstigelse av fienden».
10. desember	Komponisten Christian Sinding begraves på statens bekostning. Etter minnehøytideligheten i Universitetets aula, der Gulbrand Lunde taler, arrangeres en parade på Universitetsplassen, før selve begravelsen skjer i det nye krematoriet på Borgen. David Monrad Johansen taler ved båren.

1942

22. januar	Avisene offentliggjør Politidepartementets kunngjøring datert 20. januar om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder. Jødene skal også fylle ut et registreringsskjema innen 1. mars.
1. februar	«Statsakten på Akershus». Quisling lar seg utnevne til «ministerpresident for den nasjonale regjering». Propagandaen betegner dagen «som større enn 7. juni 1905, ja større enn 17. mai 1814!». Osvald-gruppa utfører sprengninger på Østbane- og Vestbanestasjonene i protest.
2. februar	Dristig kupp på Ullevål sykehus, hvor fire syke fanger blir befridd av motstandsfolk forkledd som tysk politi.
23. februar	Biskopene nedlegger sine embeter.
12. mars	Quislings regjering gjeninnfører § 2, den såkalte jødeparagrafen, i Grunnloven.
19. mars	Det skjer en kraftig eksplosjon i en motorbåt som er i ferd med å legge til kaia ved Østbanen. Fire mennesker blir drept og to skadet.
24. mars	Det blir innført forbud mot dans på offentlige steder.
25. mars	98 prosent av Oslos lærere protesterer skriftlig mot nazifisering av skolen. Arrestasjonen av lærerne begynner umiddelbart, og ca. 1000 av dem sendes til fangeleiren Grini.
3. april	Biskop Berggrav hindres i å holde langfredagsgudstjeneste i Oslo Domkirke. Han blir tatt i forvaring av politiet, men tusener samler seg foran kirken og synger salmer og fedrelandssanger. – Første påskedag nedlegger prestene sine embeter.
9. april	Det meldes at biskop Berggrav er arrestert og internert sammen med flere av kirkens ledende menn.
14. mai	Paleet, Fred. Olsens gate 6, blir totalskadet i en brann. En av byens fineste og mest bevaringsverdige trebygninger, der Christian Frederik bodde i 1814, og som senere var Carl Johans residens når han var i Christiania, går dermed tapt. Brannruinen blir revet i desember.
2. juli	Et tysk bombefly av typen Dornier 17M-1 styrter i Hansakollen i Maridalen under innflyging til Gardermoen. Besetningen på tre omkommer.
18. juli	Quisling feirer sin 55-årsdag med mottagelse på Slottet og senere et stort fødselsdagsselskap i det nyombygde Gimle på Bygdøy.
Juli-august	Milorg i Oslo og på Østlandet blir hardt rammet av opprullinger. Flere av lederne blir arrestert, andre må flykte.
3. august	Kong Haakons 70-årsdag. Politiet i Oslo arresterer 900 personer på gaten for å ha gått med blomst i knappehullet.
21. august	Statspolitiets hovedkvarter i Henrik Ibsens gate 7 blir sprengt av Osvald-gruppa. Det oppstår betydelige materielle skader, og politibetjent Arne Tofteberg blir drept.
25. september	Nasjonal Samlings riksmøte i Oslo på toårsdagen for nedleggelsen av Administrasjonsrådet blir forstyrret av et britisk bombeangrep mot Victoria terrasse. Fire Mosquito-fly slipper flere bomber over sentrum, men bommer på målet. Isteden blir flere leiegårder truffet, fire mennesker blir drept og ca. 70 skadet.
9. oktober	Melk er blitt mangelvare, og matmangelen begynner å bli prekær.
26. oktober	Alle jødiske menn over 15 år blir arrestert og internert i Berg leir utenfor Tønsberg. Samtidig vedtar Quisling-regjeringen Lov om inndragning av all eiendom og formuer tilhørende jøder.
31. oktober	Kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisettes i Trefoldighetskirken, etter at de omkom 25. oktober, da bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som foregår på statens bekostning, deltar representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter. Noen dager senere blir ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn.
22. november	Lærerne som ble sendt til Kirkenes på tvangsarbeid om våren, kommer tilbake til Oslo.
26. november	Alle jødiske kvinner og barn som befinner seg i byen, blir arrestert og fraktet til Amerikalinjens kai ved Vippetangen, der troppe- og fangeskipet Donau ligger til kai. Hit fraktes også alle de jødiske mennene som har vært internert i Berg leir siden 26. oktober. I alt 531 jøder må gå om bord i Donau, som frakter dem til Stettin. Herfra blir de fraktet med tog, stuet inn i godsvogner, til Auschwitz, der kvinnene, barna og de gamle, i alt 346 mennesker, straks blir drept i gasskamre. Arbeidsføre menn blir internert i konsentrasjonsleiren. I mars året etter er så godt som alle de norske jødene fra Donau døde. Dette er starten på deportasjonen av i alt 772 norske jøder; kun 34 overlever.

1943

6. januar	Året starter med meget lave temperaturer. I kuldeperioden får skolebarna i Aker én times skolegang per dag, da bare ett eller to klasserom oppvarmes. Undervisningen innskrenker seg til retting av hjemmearbeid og utdeling av nye hjemmeoppgaver. Elevene får 1/3 liter svenskesuppe hver.
24. februar	158 jøder blir transportert Filipstadkaia til Stettin med skipet Gotenland, også for disse er bestemmelsesstedet Auschwitz. Denne transporten går via Berlin. Igjen blir kvinner, barn og eldre menn ført rett i gasskammeret.
12. mars	Hele Ullern skole, som tidligere har vært delvis beslaglagt, blir rekvirert til tysk kaserne, noe som sees i sammenheng med byggingen av Ullernleiren og flytting av tysk virksomhet ut av sentrum.
15. april	Dagbladet og Morgenbladet stanses for godt av den tyske sensuren.
20. april	Hitlers fødselsdag markeres med en militærparade. Osvald-gruppa utfører en sabotasjeaksjon mot Oslo arbeidskontor i Pilestredet 26 ved St. Olavs plass i anledning dagen. Ødeleggelsene er store.
28. april	To tyske skip blir senket og ett skadet på Oslo havn ved en aksjon av Oslogjengen.
16. august	Politifullmektig Gunnar Eilifsen blir dømt til døden og skutt ved Enebakkveien utenfor Oslo for å ha nektet å hente to jenter til arbeidstjeneste. – Alle hjemmeværende offiserer, ca. 1600, blir arrestert og senere internert i Tyskland.
16. september	Tyskerne sperrer av store områder på østkanten og foretar den hittil størtste razzia etter sabotører.
8. oktober	Det oppstår brann i Nationaltheatret; sprinkleranlegget og stor innsats fra brannvesenet hindrer en større ødeleggelse, men scenen og en del rekvisitter blir ødelagt.
15. oktober	10 universitetslærere og 50–60 studenter ved Universitetet blir arrestert og ført til Bredtveit.
18. november	Flyfabrikken på Kjeller bombes av 102 amerikanske Liberator bombefly. De blir ikke truffet av det tyske luftvernet på vei mot målet, men flere av dem blir skutt ned av tyske fly på vei tilbake til basen i England.
28. november	Det er en påsatt brann i Universitetets aula. Tyskerne bestemmer at studentene skal sendes til Tyskland, men 2000 kommer seg i dekning i Oslo-området.
30. november	Universitetet blir stengt. Bygningene i sentrum og på Blindern og universitetsklinikkene blir omringet av politiet. Alle tilstedeværende professorer og studenter, ca. 1200, arresteres. Over 700 studenter blir senere sendt til fangeleire i Tyskland (Natzweiler, Stutthof og Buchenwald).
19. desember	Filipstad-ulykken, den verste eksplosjonsulykken i Oslo under krigen, inntreffer klokken 14.45 denne dagen. Da eksploderer det tyske ammunisjonsskipet D/S Selma ved kai på Filipstad. Over 800 tonn ammunisjon eksploderer og skaper enorme ødeleggelser. 405 bygninger i området innenfor blir ødelagt. 45 nordmenn, hvorav fem brannmenn, og anslagsvis 75 tyskere blir drept. Rundt 400 blir skadet.

1944

7. januar	Flere hundre studenter sendes til Tyskland. 17 av dem mister livet i fangenskap eller kort tid etter hjemkomsten.
3. februar	Tysk politi arresterer utgiverne av de illegale avisene London-nytt og Vårt Land. Flere andre aviser blir stanset utover i måneden. Det største kuppet gjør tyskerne med Fri Fagbevegelse, hvor redaktøren og 122 medarbeidere blir arrestert.
21. februar	Et nybygd tysk marinefartøy blir sprengt ved Rådhuskaia av Oslogjengen.
1. april	Kvinneklinikken på Rikshospitalet, der Knut Haugland har drevet en illegal radiosambandsstasjon i et av ventilhusene på taket, blir omringet og stormet av Gestapo. Haugland kommer seg unna via en luftekanal og ved å skyte tre gestapister.
29. april	Kjeller og Lillestrøm blir igjen bombet, denne gang av 50 britiske Lancaster bombefly og 4 Mosquitos. Flere hus i Lillestrøm blir truffet, og 12 sivile mister livet.
14. mai	Hjemmefrontens parole om å motsette seg registrering av stridsdyktig ungdom blir spredt i 100 000 eksemplarer i Oslo-området. Tusenvis av unge menn forsvinner fra byen, og begrepet «Gutta på skauen» blir til.
17. mai	Kunngjøring om innkalling av tre årsklasser til tvungen arbeidsinnsats blir offentliggjort.
18. mai	Registreringskontoret for mobilisering av ungdom i Akersgtata 55, sprenges ved en aksjon av Oslogjengen. I etterkant foretar tysk politi og norske SS-soldater en omfattende razzia i gatene i området.
21. mai	Oslo arbeidskontors arkiver i Wergelandsveien 3 blir sprengt i en sabotasjeaksjon.
30. mai	Per Kures transformatorfabrikk på Hasle blir totalskadet i brann etter en sabotasjeksjon utført av Osvald-gruppa. Dette er det hittil hardeste slaget mot krigsviktig industri i landet.
7. juni	Oslogjengen ledet av Gunnar Sønsteby sprenger en sorteringsmaskin hos forsikringsselskapet Norske Folk i Grensen 17.
28. juni	Svovelsyreanlegget ved Lysaker Kemiske Fabrik sprenges og produksjonen stanses etter en sabotasjeaksjon utført av Oslogjengen.
9. august	En lastebil full av rasjoneringskort blir kapret av Oslogjengen utenfor Emil Moestues trykkeri i Norbygata, for å skaffe mat til «gutta på skauen»
13. august	Oslo Sporveiers bussgarasje i Moldegata på Bjølsen blir sprengt av Oslogjengen. Med dette går tyskernes største lager av jagerfly og reservedeler i Oslo-området tapt.
9. september	Tyske ammunisjonslagre på Kampen, og et lager av oljefat på Vestheim skole utsettes for sabotasje av Aks 13000 og går opp i flammer.
12. oktober	Tysk lager av flydeler i Ringnes Bryggeri blir sprengt. Oljelageret til Norsk Vacuum Oil på Sørenga blir satt i brann.
14. oktober	Kussius Metallvarefabrikk på Bryn, som produserer landminer og granathylser for tyskerne, sprenges. En politimann i tysk tjeneste blir skutt, dømt til døden av Hjemmefrontens ledelse.
5. november	Krigsskolebygningen i Dronningens gate, der Rikshirdstaben holder til, blir sprengt av Aks 13000, slik at en stor del av fasaden blir ødelagt.
13. november	Motstandsmennene Gregers Gram og Edvard Tallaksen går i en felle på Plasskafeen på Grünerløkka. 15 gestapister skyter mot dem uten varsel. Gregers Gram dør, Tallaksen blir alvorlig såret og begår senere selvmord for ikke å røpe sine kamerater.
15. november	Sabotasje utført av Aks 13000 mot Luftwaffes lager i Linnekogels fabrikkbygning på Hoff.
23. november	Fem tyske skip på til sammen 25 000 tonn blir senket eller skadet på Oslo havn av Pelle-gruppa og arbeidere ved Aker og Nyland verksteder.
27. november	Svenska Kullagerfabrikens verdifulle lager i Kongens gate blir utsatt for sabotasje og fullstendig ødelagt.
26. desember	Sabotasje mot Borgervaktkontoret i Venstres Hus i Møllergata. Huset blir sprengt av Aks 13000 og så ødelagt at det senere må rives.
31. desember	Allierte fly slipper bomber over sentrum. Målet, Victoria Terrasse, blir ikke truffet denne gangen heller, derimot blir en trikk i Drammensveien og flere bolighus truffet med det resultat at 87 mennesker blir drept og over 1000 blir husville.

1945

15. januar	Troppe- og fangetransportskipet Donau blir ødelagt i en sabotasjeaksjon. I Oslo havn har Max Manus og Roy Nilsen plassert tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, på skipssiden. De sprenger hull i skroget, og skipet blir satt på grunn ved Drøbak. Denne måneden blir også skip på i alt 22 000 tonn senket ved Akers mek. Verksted.
23. januar	Et stort tysk lager av bensin og spesialoljer i Schwensens gate blir sprengt og satt i brann av Oslogjengen og Aks 13000. Den voldsomme eksplosjonen fører også til branner og store ødeleggelser av boligbebyggelsen i området. Tre mennesker blir drept og 22 skadet.
8. februar	Hjemmefrontfolk likviderer «generalmajor» Karl A. Marthinsen, leder for Statspolitiet. Han blir skutt i bilen sin i Blindernveien på vei til kontoret i Victoria terrasse.
9.–10. februar	34 motstandsfolk og Oslo-borgere blir dømt til døden, 29 av dem blir henrettet; dette som represalier for likvideringen av Marthinsen.
15. mars	NSBs hovedkontor ved Jernbanetorget blir sprengt av Oslogjengen, dette som ledd i en omfattende jernbanesabotasje over hele landet kalt «Operasjon Betongblanding». Politimester Jonas Lie lover 10 000 kr i dusør for opplysninger som kan føre til pågripelser.
4. april	Motstandsmennene Roy Nilsen og Olav Ringdal jr. blir overrasket av Gestapo og skutt i en leilighet i Bygdøy allé 117.
2. mai	Arkiver fra Politidepartementet og Justisdepartementet blir «hentet» av Oslogjengen, for at de ikke skal bli ødelagt av nazistene.
7. mai	Tyskerne i Norge kapitulerer. Reichskommissar Terboven og politisjef Rediess begår selvmord på Skaugum.
8. mai	Hjemmefrontens ledelse sender ut en proklamasjon til folk om å vise disiplin, ro og verdighet. Milorg besetter offentlige bygninger. En alliert militærkommisjon under ledelse av sir Arthur Thorne ankommer byen.
9. mai	De britiske kommandosoldatene «The Red Devils» ankommer byen og får en hjertelig mottagelse.
10. mai	Norske polititropper fra Sverige ankommer byen. Arrestasjoner av landssvikere begynner.
13. mai	Kronprins Olav kommer til Oslo. Dette blir en av de største i en lang rekke jubeldager i disse maidagene. Utover i måneden kommer tysklandsfanger, Grini-fanger og flyktninger fra Sverige og Storbritannia tilbake.
7. juni	Kong Haakon og resten av kongefamilien kommer hjem. De stiger i land på Honnørbrygga og mottas av kronprins Olav og bl.a. Oslos ordfører Einar Gerhardsen. Kjøreturen gjennom byens gater til Slottet i åpen bil blir en enestående triumfferd, der kongen og familien tiljubles av et hav av begeistrede mennesker.