Forskjell mellom versjoner av «Akerselva»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(80 mellomliggende revisjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)|Lillo]], [[O, Store (Storo)|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid | + | [[Fil:Akerselva ved DOGA.jpg|miniatyr|700x700px|''Akerselva sett nordvestover fra Ankerbrua. Til høyre en del av bebyggelsen på nedre Grünerløkka, til venstre sees bl.a. DogA. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] |
+ | '''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)|Lillo]], [[O, Store (Storo)|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l). | ||
− | + | Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,8 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven. | |
− | Akerselvas løp fra Maridalsvannet til | + | Akerselvas løp fra Maridalsvannet til [[Oslofjorden]] går på tvers av den sørvest-nordøstgående strøkretningen i de underliggende kambrosiluriske avsetningene i berggrunnen og har resultert i et elveløp med mange kroker og svinger og rundt 20 fosser. Dette har gitt elven atskillig nyttbar kraft. Det har vært mølledrift i elven siden middelalderen og sagbruksdrift siden innføringen av oppgangssaga på 1500-tallet, og kraften fra elven var ikke minst en forutsetning for Oslos fremvekst som industriby i siste halvdel av 1800-tallet. |
− | + | Akerselva er lagt i kulvert fra [[Vaterlandsparken]] til [[Norske Opera & Ballett|Operaen]], og det arbeides med å få elven gjenåpnet på denne strekningen. I det tidligere industriområdet i [[Nydalen]] ligger det også fabrikkbygninger over elven. Samtlige av de mindre bekkene som utgjør tilløpene til Akerselva er i dag overdekte. [[Torshovbekken]], som renner fra [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]] til [[Nybrua]], og [[Akersbekken]], som renner fra [[Korsvoll (strøk)|Korsvollområdet]] til oversiden av [[Nedre Foss Mølle|Nedre Foss]], er blant disse overdekte bekkene. | |
− | Akerselva er | + | ==== Miljøforhold ==== |
+ | [[Fil:Akerselva.jpg|miniatyr|1397x1397pk|''Kartskisse som viser hvor en del av de viktigste industribedriftene langs Akerselva lå. Markeringen av bygningen avviker fra dagens situasjon, da mye er revet og nytt er kommet til. Stiplingen markerer turveien. - Kart: Ove Olsen / Oslo Byes Vel'']] | ||
+ | Akerselva var en god laks- og ørretelv i middelalderen og tidligere, og så sent som 1724 foregikk det fiske etter elveperlemusling i elven. Å ha stadfestede fiskerettigheter i elven var tidligere av stor verdi. [[Nonneseter|Nonneseter kloster]] ervervet slike rettigheter, og etter reformasjonen sikret Norges kansler, Jens Bjelke, seg dem. Med den moderne industrireisingen fra 1840-årene ble fisket ødelagt, og den første kommunale kloakken ble også ført rett ut i elven. Miljøsituasjonen ble forbedret med bygging av avskjærende kloakkledninger og renseanlegg. På strekningen fra [[Ankerbrua]] til [[Marcus Thranes gate]] på vestsiden av elven var det hele 25 utløp med direkte utslipp til elven. Her var det nødvendig å bygge pumpestasjoner for å avlaste elven for kloakk. Først i 1980-årene ble det gjort forsøk med settefisk, og de første gjenfangster ble tatt i 1984. Med ''[[Midgardsormen]]'', et nytt anlegg av avløpsledninger langs elva fra [[Cuba]] til [[Vaterland]] som åpnet i 2014, ble overvannshåndteringen langs bedre, og utslippet av kloakk til elva og fjorden ved stor nedbør ble nesten borte. | ||
− | + | Flere enkelthendelser gjorde likevel fortsatt stor skade. Et utslipp av industriavfall høsten 1986 gjorde betydelig skade på fiskebestanden. Et nytt utslipp av fosforsyre 1988 drepte alt liv i vannet nedenfor [[Idun Gjærfabrikken|Idun fabrikker]]. Et utslipp av svovelsyre fra [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] 1990 drepte all fisken igjen. Og i 2011 ble neste alt liv i elven borte etter at 6000 l klor lekket ut fra [[Oset (plass)|Oset]] renseanlegg. Men totalt har utslippene gått ned, ikke minst ettersom nesten all industrivirksomheten nå er borte. | |
− | + | ==== Industrien langs Akerselva ==== | |
− | + | Vannkraften i Akerselva ble tidlig utnyttet. Den første kjente kornmøllen ved elven lå på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] (1341). Et kvernsted er nevnt ved [[Vøyen (strøk)|Vøyen]] i 1363 og møllen ved [[Foss (gård)|Foss]] i 1396. Med tømmerdrift og sagbruk på 1600-tallet gikk byen inn i sin første «førkapitalistiske» epoke. Byborgerne skapte seg formuer på grunnlag av skogsdrift, sagbruk, eksport av trelast og spekulasjon i statens salg av krongods. En vesentlig forutsetning var Akerselva som vannvei og kraftkilde for fløting og sagbruk. Papirfabrikasjon var en del av den tidligste industrivirksomheten langs elven. På [[Bentse Brug]] var det opprinnelig kvernbruk, ombygd til Norges første papirfabrikk 1696. På 1700-tallet var det en papirmølle ved [[Beierbrua]] og én på plassen [[Jerusalems Mølle|Jerusalem]], som lå der [[Lilleborg AS|Lilleborg]] Fabriker senere ble anlagt. Papirmøllene ble alle lagt ned i løpet av 1800-tallet, Bentse Brug som den siste rundt 1900. | |
− | |||
− | |||
− | |||
+ | I 1840-årene begynte en industriutvikling som etter hvert skjøv bort store deler av den tidlige industrivirksomheten. Til å begynne med var det fremdeles fossefallene som trakk til seg virksomheter, og vannhjul og turbiner i elven ble brukt som energikilde. Den «nye» industrien langs elven var først og fremst verkstedindustri og tekstilindustri. Blant de første verkstedbedriftene var [[Akers mek. Verksted]], etablert 1842 der [[Christiania Seildugsfabrik]] senere skulle bli bygd, brødrene Jensens mekaniske verksted, etablert ved Øvre Foss i 1848, som flyttet til Myren 1854 og utviklet seg til å bli [[Myrens Verksted]], og [[Christiania Spigerverk]] i Nydalen, grunnlagt 1853. Blant de tidligste tekstilfabrikkene var [[Vøiens Bomuldsspinderi]], etablert 1845 av dansken Knud Graah, [[Nydalens Compagnie]], også etablert 1845, og [[Hjula Væverier]], anlagt ved Beierbrua 1855 av Halvor Schou, som fra 1848 hadde drevet veveri i [[Brenneriveien|Brenneribakken]]. – Skilling-Magazin hadde i 1856 en rekke artikler om forholdene ved Akerselva. Bladet konstaterte at det var 20 fall, med fra 9 til 50 fots fallhøyde, og regnet opp de ulike industribedriftene ved elven: | ||
+ | ==== '''Akerselvas industribedrifter 1856''' ==== | ||
''Mellom Maridalsvannet og Gullhaug'' | ''Mellom Maridalsvannet og Gullhaug'' | ||
Linje 24: | Linje 26: | ||
Nygaard Sag | Nygaard Sag | ||
+ | |||
+ | Nydalens Kornmølle | ||
+ | |||
+ | Nydalens øvre Bomuldsspinderi | ||
+ | |||
+ | Nydalens nedre Bomuldsspinderi | ||
+ | |||
+ | Elendalens Bomuldsspinderi | ||
+ | |||
+ | Christiania Spiger- og Valseverk | ||
+ | |||
+ | Guldhaugs Bridselmølle | ||
+ | |||
+ | Bakke Mølle | ||
+ | |||
+ | [[Fil:Akerselva i Nydalen.jpg|miniatyr|''Akerselva sett sørover fra Nydalsbrua mot området der Christiania Spigerverk lå. Til venstre ligger bygningen til det gamle Elendalens Bomuldsspinderi, fra 1895 en del av Nydalens Compagnie. Den hvite blokken i bakgrunnen til høyre var tidligere administrasjonsbygget til Spigerverket. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon''|666x666pk]]Bjølsen Kornmølle | ||
+ | |||
+ | ''Nedenfor Sagene'' | ||
+ | |||
+ | Sandaker Brug | ||
+ | |||
+ | Bjølsen Oljemølle | ||
+ | |||
+ | Lilleborg Fabrik og Bomuldsspinderi | ||
+ | |||
+ | Bentse Brugs Papirfabrik | ||
+ | |||
+ | Bentsebakkens Kornmølle | ||
+ | |||
+ | Myrens Mølle | ||
+ | |||
+ | J. & A. Jensens Myrens Mekaniske Værksted og Jernstøberi | ||
+ | |||
+ | Nedre Vøiens Kornmølle | ||
+ | |||
+ | Hjula Bomuldsveveri | ||
+ | |||
+ | Nedre Papirmølle | ||
+ | |||
+ | P. Nicolaisens Oljemølle | ||
+ | |||
+ | Tugthusets Klædesstampe | ||
+ | |||
+ | Vaaghalsens Barkestampe og Maltmølle | ||
+ | |||
+ | Øvre Foss Brug | ||
+ | |||
+ | Schultzehaugens Barkestampe | ||
+ | |||
+ | Nickelsens Finérskjærere | ||
+ | |||
+ | Nedre Foss Mølle (Kongens Mølle) | ||
+ | |||
+ | Bagaas Brug (Heidekker-Værket) | ||
+ | |||
+ | I tillegg til disse bedriftene kom bl.a. [[Christiania Seildugsfabrik]] (1856), [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] (1873), Foss Bryggeri og Akerselvens mekaniske Verksted (1891). | ||
+ | |||
+ | Kontrasten er slående til situasjonen i 1820-årene. Da lå det 24 tømmersager til elven. Fra 1850-årene ble den ene sagen etter den andre revet. Brække Brug var alene igjen etter den annen verdenskrig, men ble nedlagt 1965, og siste rest av bruket ble revet 1974. | ||
+ | |||
+ | Ettersom den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å transportere elektrisk kraft over lengre strekninger, var industribedriftene ikke lenger avhengige av å ligge i nærheten av kraftkilden. Samtidig ble en del av de næringer som ble drevet langs elven, utsatt for konkurranse fra det internasjonale markedet. Særlig ble tekstilindustrien rammet, men også en rekke av de andre tradisjonelle industribedriftene ble i mellom- og etterkrigstiden enten flyttet fra Akerselva eller lagt ned. I 2010-årene var nesten ingen av de store gamle industribedriftene fortsatt i virksomhet langs elven; bare på Spigerverket og [[Bjølsen Valsemølle]] var det fortsatt rester av industrivirksomhet. I de tidligere industrilokalene langs elven drives nå forskjellig virksomhet. De fleste steder har diverse småindustri og handelsvirksomhet rykket inn, men det tidligere Graahs Spinderi ved Beierbrua kan sees som et monument over det post-industrielle Oslo; de gamle fabrikklokalene huser nå bl.a. restaurant med kabaretscene, treningsstudio, datafirmaer og offentlige kontorer. Flere områder er også bygd om til boliger, bl.a. [[Lilleborg (strøk)|Lilleborg]], mens det i [[Nydalen]] er vokst frem en helt ny bydel med forretningsbygg, boligbygg og undervisningsinstitusjoner. | ||
+ | |||
+ | ==== Regulering ==== | ||
+ | Uregelmessig vannføring for fløting av tømmer, og faren for flomskader, skapte økende behov på 1800-tallet for regulering av Akerselva og dens nedbørfelt. [[Bjørnsjøen|Bjørnsjødammen]] røk i 1853. Kommunen hadde da forhandlet i over 20 år med eieren av [[Nordmarksgodset]] om bygging av dam ved Maridalsoset. Inntrykket av hendelsen brakte avtalen i orden, og kommunen startet bygging av damanlegget samme år. [[Akerselvens Brugseierforening]] ble stiftet 1867 for å beskytte de felles interesser for regulering av elven. Eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg, undertegnet 1876 en kontrakt med foreningen, som gav den vannrettighetene i elven, samt alle damanleggene i Nordmarka, for 100 000 spesidaler. Oslo kommune inngikk 1952 en kontrakt med Akerselvens Brugseierforening, som overdrog alle foreningens rettigheter og plikter etter kontrakten av 1876 til kommunen. Dessuten forpliktet kommunen seg til å forsyne bedriftene langs Akerselva med elektrisk kraft og vann til produksjonen (se [[Maridalsvannet]]). Fra 1600-tallet til 1867, da inntaket ble flyttet til Maridalsvannet, fikk byen sitt drikkevann i vesentlig grad fra Akerselva (se [[Vannforsyningen]]). | ||
+ | |||
+ | ==== Broer og parkmessig opparbeiding ==== | ||
+ | [[Fil:Hausmanns bro.jpg|miniatyr|600x600pk|Akerselva mot Hausmanns bro i 1929. Foto: Inger Munch / Oslo Museum]] | ||
+ | Om lag 50 broer fører over Akerselva, 19 av dem er offentlig kjørevei: | ||
+ | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
− | | | + | |*[[Oset anleggsbru]], bro ved Oset pumpestasjon |
+ | |- | ||
+ | |Bro like nedenfor kjørebroen | ||
+ | |- | ||
+ | |Bro ved verkstedene ovenfor [[Brekke (strøk)|Brekke]] | ||
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro over fossen ved Brekkedammen |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro ovenfor Brekke bru |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Brekke bru]] ([[Kjelsåsveien]]) |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Svensenga bru]] ([[Stilla]]) |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Grandalen bru]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |*Bro i [[Gjerdrums vei]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Veveribrua]], [[Nydalen]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Ruggeribrua]], i Nydalen ved ruggeriet |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro ved turvei ved Nedre Spinderi |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Nydalsbroen]] ([[Ring 3]]) |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro i [[Nydalen Bruks vei|Nydalen bruksvei]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro bak Riksteateret (overbygg) |
|- | |- | ||
− | | | + | |*Bro ovenfor Gullhaug bru (overbygg) |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Gullhaug bru]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro fra [[Nydalsveien]] mot parkeringshuset |
|- | |- | ||
− | | | + | |*Bro i [[Kristoffer Aamots gate]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |Gangbro ved [[Badebakken]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Treschows bru]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Valsemøllebrua]], bro inne på [[Bjølsen Valsemølle]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Jerusalem bru]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |*Bro i [[Ivan Bjørndals gate]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Bentsebrua]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro ved [[Myra (vei)|Myra]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |Bro ved Myraløkka (Østlandssendingen) |
|- | |- | ||
− | | | + | |Gangbro ovenfor Vøyenbrua |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Vøyenbrua]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Beierbrua]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |Gangbro ved [[Sagveien]]/Mølla |
|- | |- | ||
− | | | + | |Innkjøring parkeringsanlegg fra Sagveien til [[Mølleparken]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |*[[Sannerbrua]] |
|- | |- | ||
− | | | + | |[[Åmot bru]] |
+ | |- | ||
+ | |Bro ved [[Kunsthøgskolen i Oslo|Kunsthøgskolen]] | ||
+ | |- | ||
+ | |Gangbro ved [[Cuba]] | ||
+ | |- | ||
+ | |[[Anne Holsens bro]] mellom [[Vulkan (område)|Vulkan]] og [[Nedre Foss Mølle|Nedre Foss]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Grünerbrua]] ([[Møllerveien]]) | ||
+ | |- | ||
+ | |Gangbro [[Brenneriveien]]–[[Nedre gate]] v/Blå | ||
+ | |- | ||
+ | |Gangbro Nedre gate–[[Elvebakken videregående skole|Elvebakken]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Ankerbrua]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Nybrua]] | ||
+ | |- | ||
+ | |Sundtbrua | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Hausmanns bru]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Vaterlands bru]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Dronning Eufemias gate]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*[[Operagata]] | ||
+ | |- | ||
+ | |[[Odas bro]] | ||
+ | |- | ||
+ | |*Offentlige kjørebroer | ||
|} | |} | ||
− | + | Den eldste broen over Akerselva som vi kjenner, omtalt i Sverres saga, lå der [[Grünerbrua]] ligger i dag. Den het Frysja bro eller Aggers Broe, også kalt Fossbroen. En provisorisk bro ble bygd etter anlegget av Christiania 1624. Den lå like nord for der [[Vaterlands bru]] ble anlagt omkring 1650. I 175 år var Vaterlands bru den eneste broen som førte inn mot Christiania. Først 1827 kom den neste, som ble kalt [[Nybrua|Nybroen]]. Den nedre del av Akerselva, fra Vaterlands bru til [[Bjørvika]], ble lagt i tunnel i årene 1964–69. Før dette var elveløpet helt opp til Hausmanns bru en populær småbåthavn (se [[Akerselvens Båtforening]]). I forbindelse med de store utbyggingene i Bjørvika er det igjen planer om å åpne elvens nedre del. | |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | + | ==== Elvepark ==== | |
+ | Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av [[borgermester]] Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937. | ||
− | + | Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens [[Elgsletta aktivitetspark]] med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]]. | |
− | Kultur | + | ==== Kultur ==== |
+ | Akerselva er skildret både i poesi, visesang og billedkunst. Lektor Hallvard Gunnarssøn ved [[Katedralskolen]] skrev dikt til Christian 4s pris ved kongehyllingen på Akershus 1591. I diktet skildrer han [[Frysja]], som «bukter og slynger seg frem mellom gater og hus i Oslo». I 1792 sang den skriveglade politimester Andreas Bull om «den smukke Nymphe Azurblaa som begierlig mig i Møde render». Henrik Wergeland syntes nok at elven begynte å bli arbeidstrengende i 1836, og skrev: «Vor Elv, du er altfor god til kun at tjene til Pynt. Du Livsensaare, dødt er dit Blod. Dit Liv end ikke begynt.» Vilhelm Dybwads vise «Akerselva, du gamle og grå» er velvillig ironisk og hører 1900-tallet til. Oskar Braaten beskriver i fortellinger og skuespill livet ved Akerselvas fabrikker i krasse, realistiske vendinger. Det finnes malerier med motiver fra Akerselva, malt bl.a. av A. C. Svarstad, Eilif Peterssen, Frits Thaulow og Harald Sohlberg. | ||
Akerselva er i ulike sammenhenger blitt fremstilt som et skille mellom øst og vest i byen. Det er noe upresist og brukes nå mest som et munnhell uten reelt innhold. | Akerselva er i ulike sammenhenger blitt fremstilt som et skille mellom øst og vest i byen. Det er noe upresist og brukes nå mest som et munnhell uten reelt innhold. | ||
− | + | En artikkel på engelsk, [[Aker river|Aker River]], finnes i leksikonet. | |
− | [[ | + | [[Kategori:Verneområder]] |
+ | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Sentrum]] | ||
+ | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
− | = | + | {{#coordinates:primary|59.91908090556528|10.756012201309204|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
− | + | __TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__ |
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 09:08
Akerselva, Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt Frysja, senere også O (jfr. Lillo, Storo), dialektform av Å som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare åen, er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den «ælva» (med tjukk l).
Akerselva renner fra Maridalsvannet (149 moh) til utløpet i Bjørvika, 9,8 km lang. Den utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget, som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m3/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m3/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m3/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m3/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.
Akerselvas løp fra Maridalsvannet til Oslofjorden går på tvers av den sørvest-nordøstgående strøkretningen i de underliggende kambrosiluriske avsetningene i berggrunnen og har resultert i et elveløp med mange kroker og svinger og rundt 20 fosser. Dette har gitt elven atskillig nyttbar kraft. Det har vært mølledrift i elven siden middelalderen og sagbruksdrift siden innføringen av oppgangssaga på 1500-tallet, og kraften fra elven var ikke minst en forutsetning for Oslos fremvekst som industriby i siste halvdel av 1800-tallet.
Akerselva er lagt i kulvert fra Vaterlandsparken til Operaen, og det arbeides med å få elven gjenåpnet på denne strekningen. I det tidligere industriområdet i Nydalen ligger det også fabrikkbygninger over elven. Samtlige av de mindre bekkene som utgjør tilløpene til Akerselva er i dag overdekte. Torshovbekken, som renner fra Tonsenhagen til Nybrua, og Akersbekken, som renner fra Korsvollområdet til oversiden av Nedre Foss, er blant disse overdekte bekkene.
Miljøforhold
Akerselva var en god laks- og ørretelv i middelalderen og tidligere, og så sent som 1724 foregikk det fiske etter elveperlemusling i elven. Å ha stadfestede fiskerettigheter i elven var tidligere av stor verdi. Nonneseter kloster ervervet slike rettigheter, og etter reformasjonen sikret Norges kansler, Jens Bjelke, seg dem. Med den moderne industrireisingen fra 1840-årene ble fisket ødelagt, og den første kommunale kloakken ble også ført rett ut i elven. Miljøsituasjonen ble forbedret med bygging av avskjærende kloakkledninger og renseanlegg. På strekningen fra Ankerbrua til Marcus Thranes gate på vestsiden av elven var det hele 25 utløp med direkte utslipp til elven. Her var det nødvendig å bygge pumpestasjoner for å avlaste elven for kloakk. Først i 1980-årene ble det gjort forsøk med settefisk, og de første gjenfangster ble tatt i 1984. Med Midgardsormen, et nytt anlegg av avløpsledninger langs elva fra Cuba til Vaterland som åpnet i 2014, ble overvannshåndteringen langs bedre, og utslippet av kloakk til elva og fjorden ved stor nedbør ble nesten borte.
Flere enkelthendelser gjorde likevel fortsatt stor skade. Et utslipp av industriavfall høsten 1986 gjorde betydelig skade på fiskebestanden. Et nytt utslipp av fosforsyre 1988 drepte alt liv i vannet nedenfor Idun fabrikker. Et utslipp av svovelsyre fra Spigerverket 1990 drepte all fisken igjen. Og i 2011 ble neste alt liv i elven borte etter at 6000 l klor lekket ut fra Oset renseanlegg. Men totalt har utslippene gått ned, ikke minst ettersom nesten all industrivirksomheten nå er borte.
Industrien langs Akerselva
Vannkraften i Akerselva ble tidlig utnyttet. Den første kjente kornmøllen ved elven lå på Sandaker (1341). Et kvernsted er nevnt ved Vøyen i 1363 og møllen ved Foss i 1396. Med tømmerdrift og sagbruk på 1600-tallet gikk byen inn i sin første «førkapitalistiske» epoke. Byborgerne skapte seg formuer på grunnlag av skogsdrift, sagbruk, eksport av trelast og spekulasjon i statens salg av krongods. En vesentlig forutsetning var Akerselva som vannvei og kraftkilde for fløting og sagbruk. Papirfabrikasjon var en del av den tidligste industrivirksomheten langs elven. På Bentse Brug var det opprinnelig kvernbruk, ombygd til Norges første papirfabrikk 1696. På 1700-tallet var det en papirmølle ved Beierbrua og én på plassen Jerusalem, som lå der Lilleborg Fabriker senere ble anlagt. Papirmøllene ble alle lagt ned i løpet av 1800-tallet, Bentse Brug som den siste rundt 1900.
I 1840-årene begynte en industriutvikling som etter hvert skjøv bort store deler av den tidlige industrivirksomheten. Til å begynne med var det fremdeles fossefallene som trakk til seg virksomheter, og vannhjul og turbiner i elven ble brukt som energikilde. Den «nye» industrien langs elven var først og fremst verkstedindustri og tekstilindustri. Blant de første verkstedbedriftene var Akers mek. Verksted, etablert 1842 der Christiania Seildugsfabrik senere skulle bli bygd, brødrene Jensens mekaniske verksted, etablert ved Øvre Foss i 1848, som flyttet til Myren 1854 og utviklet seg til å bli Myrens Verksted, og Christiania Spigerverk i Nydalen, grunnlagt 1853. Blant de tidligste tekstilfabrikkene var Vøiens Bomuldsspinderi, etablert 1845 av dansken Knud Graah, Nydalens Compagnie, også etablert 1845, og Hjula Væverier, anlagt ved Beierbrua 1855 av Halvor Schou, som fra 1848 hadde drevet veveri i Brenneribakken. – Skilling-Magazin hadde i 1856 en rekke artikler om forholdene ved Akerselva. Bladet konstaterte at det var 20 fall, med fra 9 til 50 fots fallhøyde, og regnet opp de ulike industribedriftene ved elven:
Akerselvas industribedrifter 1856
Mellom Maridalsvannet og Gullhaug
Kjelsaas Brug
Brække Sag
Nygaard Sag
Nydalens Kornmølle
Nydalens øvre Bomuldsspinderi
Nydalens nedre Bomuldsspinderi
Elendalens Bomuldsspinderi
Christiania Spiger- og Valseverk
Guldhaugs Bridselmølle
Bakke Mølle
Bjølsen Kornmølle
Nedenfor Sagene
Sandaker Brug
Bjølsen Oljemølle
Lilleborg Fabrik og Bomuldsspinderi
Bentse Brugs Papirfabrik
Bentsebakkens Kornmølle
Myrens Mølle
J. & A. Jensens Myrens Mekaniske Værksted og Jernstøberi
Nedre Vøiens Kornmølle
Hjula Bomuldsveveri
Nedre Papirmølle
P. Nicolaisens Oljemølle
Tugthusets Klædesstampe
Vaaghalsens Barkestampe og Maltmølle
Øvre Foss Brug
Schultzehaugens Barkestampe
Nickelsens Finérskjærere
Nedre Foss Mølle (Kongens Mølle)
Bagaas Brug (Heidekker-Værket)
I tillegg til disse bedriftene kom bl.a. Christiania Seildugsfabrik (1856), Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted (1873), Foss Bryggeri og Akerselvens mekaniske Verksted (1891).
Kontrasten er slående til situasjonen i 1820-årene. Da lå det 24 tømmersager til elven. Fra 1850-årene ble den ene sagen etter den andre revet. Brække Brug var alene igjen etter den annen verdenskrig, men ble nedlagt 1965, og siste rest av bruket ble revet 1974.
Ettersom den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å transportere elektrisk kraft over lengre strekninger, var industribedriftene ikke lenger avhengige av å ligge i nærheten av kraftkilden. Samtidig ble en del av de næringer som ble drevet langs elven, utsatt for konkurranse fra det internasjonale markedet. Særlig ble tekstilindustrien rammet, men også en rekke av de andre tradisjonelle industribedriftene ble i mellom- og etterkrigstiden enten flyttet fra Akerselva eller lagt ned. I 2010-årene var nesten ingen av de store gamle industribedriftene fortsatt i virksomhet langs elven; bare på Spigerverket og Bjølsen Valsemølle var det fortsatt rester av industrivirksomhet. I de tidligere industrilokalene langs elven drives nå forskjellig virksomhet. De fleste steder har diverse småindustri og handelsvirksomhet rykket inn, men det tidligere Graahs Spinderi ved Beierbrua kan sees som et monument over det post-industrielle Oslo; de gamle fabrikklokalene huser nå bl.a. restaurant med kabaretscene, treningsstudio, datafirmaer og offentlige kontorer. Flere områder er også bygd om til boliger, bl.a. Lilleborg, mens det i Nydalen er vokst frem en helt ny bydel med forretningsbygg, boligbygg og undervisningsinstitusjoner.
Regulering
Uregelmessig vannføring for fløting av tømmer, og faren for flomskader, skapte økende behov på 1800-tallet for regulering av Akerselva og dens nedbørfelt. Bjørnsjødammen røk i 1853. Kommunen hadde da forhandlet i over 20 år med eieren av Nordmarksgodset om bygging av dam ved Maridalsoset. Inntrykket av hendelsen brakte avtalen i orden, og kommunen startet bygging av damanlegget samme år. Akerselvens Brugseierforening ble stiftet 1867 for å beskytte de felles interesser for regulering av elven. Eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg, undertegnet 1876 en kontrakt med foreningen, som gav den vannrettighetene i elven, samt alle damanleggene i Nordmarka, for 100 000 spesidaler. Oslo kommune inngikk 1952 en kontrakt med Akerselvens Brugseierforening, som overdrog alle foreningens rettigheter og plikter etter kontrakten av 1876 til kommunen. Dessuten forpliktet kommunen seg til å forsyne bedriftene langs Akerselva med elektrisk kraft og vann til produksjonen (se Maridalsvannet). Fra 1600-tallet til 1867, da inntaket ble flyttet til Maridalsvannet, fikk byen sitt drikkevann i vesentlig grad fra Akerselva (se Vannforsyningen).
Broer og parkmessig opparbeiding
Om lag 50 broer fører over Akerselva, 19 av dem er offentlig kjørevei:
*Oset anleggsbru, bro ved Oset pumpestasjon |
Bro like nedenfor kjørebroen |
Bro ved verkstedene ovenfor Brekke |
Bro over fossen ved Brekkedammen |
Bro ovenfor Brekke bru |
*Brekke bru (Kjelsåsveien) |
Svensenga bru (Stilla) |
Grandalen bru |
*Bro i Gjerdrums vei |
Veveribrua, Nydalen |
Ruggeribrua, i Nydalen ved ruggeriet |
Bro ved turvei ved Nedre Spinderi |
*Nydalsbroen (Ring 3) |
Bro i Nydalen bruksvei |
Bro bak Riksteateret (overbygg) |
*Bro ovenfor Gullhaug bru (overbygg) |
*Gullhaug bru |
Bro fra Nydalsveien mot parkeringshuset |
*Bro i Kristoffer Aamots gate |
Gangbro ved Badebakken |
*Treschows bru |
Valsemøllebrua, bro inne på Bjølsen Valsemølle |
Jerusalem bru |
*Bro i Ivan Bjørndals gate |
*Bentsebrua |
Bro ved Myra |
Bro ved Myraløkka (Østlandssendingen) |
Gangbro ovenfor Vøyenbrua |
*Vøyenbrua |
Beierbrua |
Gangbro ved Sagveien/Mølla |
Innkjøring parkeringsanlegg fra Sagveien til Mølleparken |
*Sannerbrua |
Åmot bru |
Bro ved Kunsthøgskolen |
Gangbro ved Cuba |
Anne Holsens bro mellom Vulkan og Nedre Foss |
*Grünerbrua (Møllerveien) |
Gangbro Brenneriveien–Nedre gate v/Blå |
Gangbro Nedre gate–Elvebakken |
*Ankerbrua |
*Nybrua |
Sundtbrua |
*Hausmanns bru |
*Vaterlands bru |
*Dronning Eufemias gate |
*Operagata |
Odas bro |
*Offentlige kjørebroer |
Den eldste broen over Akerselva som vi kjenner, omtalt i Sverres saga, lå der Grünerbrua ligger i dag. Den het Frysja bro eller Aggers Broe, også kalt Fossbroen. En provisorisk bro ble bygd etter anlegget av Christiania 1624. Den lå like nord for der Vaterlands bru ble anlagt omkring 1650. I 175 år var Vaterlands bru den eneste broen som førte inn mot Christiania. Først 1827 kom den neste, som ble kalt Nybroen. Den nedre del av Akerselva, fra Vaterlands bru til Bjørvika, ble lagt i tunnel i årene 1964–69. Før dette var elveløpet helt opp til Hausmanns bru en populær småbåthavn (se Akerselvens Båtforening). I forbindelse med de store utbyggingene i Bjørvika er det igjen planer om å åpne elvens nedre del.
Elvepark
Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av borgermester Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av Sannerbrua i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og Ankerbrua ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og Østre Elvebakke var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937.
Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved Christiania Spigerverk, men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til Maridalsvannet. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. Myraløkka ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til Nybrua ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens Elgsletta aktivitetspark med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. Nedre Foss park rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. Turveien langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i Brekkedammen, Stilla og i Nydalsdammen.
Kultur
Akerselva er skildret både i poesi, visesang og billedkunst. Lektor Hallvard Gunnarssøn ved Katedralskolen skrev dikt til Christian 4s pris ved kongehyllingen på Akershus 1591. I diktet skildrer han Frysja, som «bukter og slynger seg frem mellom gater og hus i Oslo». I 1792 sang den skriveglade politimester Andreas Bull om «den smukke Nymphe Azurblaa som begierlig mig i Møde render». Henrik Wergeland syntes nok at elven begynte å bli arbeidstrengende i 1836, og skrev: «Vor Elv, du er altfor god til kun at tjene til Pynt. Du Livsensaare, dødt er dit Blod. Dit Liv end ikke begynt.» Vilhelm Dybwads vise «Akerselva, du gamle og grå» er velvillig ironisk og hører 1900-tallet til. Oskar Braaten beskriver i fortellinger og skuespill livet ved Akerselvas fabrikker i krasse, realistiske vendinger. Det finnes malerier med motiver fra Akerselva, malt bl.a. av A. C. Svarstad, Eilif Peterssen, Frits Thaulow og Harald Sohlberg.
Akerselva er i ulike sammenhenger blitt fremstilt som et skille mellom øst og vest i byen. Det er noe upresist og brukes nå mest som et munnhell uten reelt innhold.
En artikkel på engelsk, Aker River, finnes i leksikonet.