Forskjell mellom versjoner av «Branner»

Linje 57: Linje 57:
 
1903: En brann som 15. september oppstår i en skotøybutikk i Kongens gate 20, krever 10 menneskeliv.
 
1903: En brann som 15. september oppstår i en skotøybutikk i Kongens gate 20, krever 10 menneskeliv.
  
1922: En boligbrann i Eilert Sundts gate 31 fører til en familietragedie med fem døde, tre eldre kvinner og to unge gutter, og en skadet. Huset tilhørte garnisonslege Johan Matheson og hans kone Kirsten. De mistet sønnene Jacob og Leif.   
+
1922: En boligbrann i [[Eilert Sundts gate]] 31 fører til en familietragedie med fem døde, tre eldre kvinner og to unge gutter, og en skadet. Huset tilhørte garnisonslege Johan Matheson og hans kone Kirsten. De mistet sønnene Jacob og Leif.   
  
 
1925: [[Abbediengen gård]] blir skadet av brann. Edvard Munch, som da bodde på [[Ekely]], har malt et bilde av brannen.  
 
1925: [[Abbediengen gård]] blir skadet av brann. Edvard Munch, som da bodde på [[Ekely]], har malt et bilde av brannen.  

Revisjonen fra 26. mai 2024 kl. 16:48

Branner. Middelalderbyen Oslo, hovedsakelig oppført i tre, var gjentatte ganger utsatt for bybranner; det kan etterspores minst 14. Bybrannene avgjorde byens skjebne da det etter den omfattende brannkatastrofen i 1624 ble befalt at Oslo ikke skulle gjenoppbygges, men en ny by oppføres ved festningen, mest mulig brannsikker med hensyn til anlegg og bygningsmaterialer. Forskriftene ble aldri håndhevet så strengt som forutsetningen var, og også Christiania skulle oppleve bybranner. Denne oversikten gir opplysninger bare om et utvalg de største brannkatastrofer som har rammet byen siden Oslo ble grunnlagt, i den utstrekning de er omtalt i skriftlige kilder.


1137: Danskekongen Erik Emune plyndrer Oslo, setter fyr på Sankt Hallvardkatedralen og flere hus slik at hele byen blir lagt i aske.

1159: Kong Inge Krokrygg og Gregorius Dagsson oppholder seg i Oslo om vinteren, og byen blir på denne tid hjemsøkt av brann.

1223: Oslo blir lagt i aske av en brann som også fører til at kongsgården brenner ned og først står gjenreist 1228.

1254: De islandske annaler beretter om bybrann i Oslo.

1352: 19. mars raser en brann som antenner alle hus og kirker i Oslo og bare sparer «tabernis maritimes» (skjenkestuene ved havnen?).

1523: Gustav Vasa sender på senvinteren en hær mot Akershus festning. Festningen holder stand, men svenskene stikker Oslo i brann før de trekker seg tilbake.

1567: Da festningen venter svensk angrep, blir Oslo på kommandantens ordre og med borgernes hjelp nedbrent 15.–16. februar for å hindre at beleirerne skal finne ly i byen.

1611: I begynnelsen av oktober fører en omfattende brann til at over 55 bygårder brenner ned.

1624: Natt til 17. august bryter det ut en brann som i tre dager herjer over store strøk av Oslo. Bybrannen i 1624 etterlater av offentlige bygninger bare bispegården og hospitalet uskadde. Allerede 1567 var det gitt kongelig befaling til å gjenoppføre byen på andre siden av Bjørvika. Denne gang blir det forbudt å bygge på branntomtene, og allerede 27. september grunnlegges Christiania.

1658: Under frykt for et fiendtlig angrep mot festningen, blir forstedene som har vokst opp utenfor bymurene avbrent på stattholderens befaling.

1686: 21. april slår lynet ned i Hellig Trefoldigheds Kirkes tårn, antenner kirken, ilden sprer seg til husene omkring og 1/3 av byen brenner ned.

1694: Natt til 26. juli oppstår det brann i kvartalet Rådhusgata/Kirkegata/Tollbugata/Kongens gate. 12–13 hus blir ødelagt.

1708: 10. oktober oppstår det brann i huset på vestre hjørne av Skippergata/Tollbugata. Det blåser storm fra nord og i alt brenner 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus ned.

1713: 23. juli brenner 12 gårder ned i strøket ved Øvre og Nedre Vollgate. Året etter får Christiania sin første brannordning, og det borgerlige brannkorps opprettes.

1785: 29. juli bryter det ut brann i pakkhusene på sjøsiden. Først etter 5 dager lykkes det å stanse ilden som da har rasert 150 pakkhus med varer til en verdi av 300 000 riksdaler; også tollbua brenner ned.

1787: 10. april brenner det i kvartalet mellom Kongens gate, Prinsens gate, Kirkegata og nåværende Karl Johans gate, og 17 hus går tapt.

1819: 4. mai bryter det ut brann på Bordtomtene, og i løpet av 24 timer er trelastlagrene vest for Akerselva lagt i aske; også reperbanen og noen hus i Vaterland stryker med. Skadene blir anslått til 40 000 pund sterling og fører til konkurs for flere av byens store handelshus.

1858: 14. april oppstår det brann i et verksted i Lille Kirkebakke ved hjørnet av Dronningens gate og Karl Johans gate. Innen 14 timer er 41 gårder i byens beste forretningsstrøk gått opp i flammer, se Bybrannen i 1858.

1859: Brann i apoteket Hjorten på Grønland 6. august krever 18 menneskeliv da taket raser og stenger utgangen.

1873: 11. juni oppstår det brann i trelastopplag på Sørenga, skuter, lasteprammer og bygninger brenner og store verdier trelast går tapt.

1879: 13. juni brenner trehusbebyggelsen på Balkeby, 42 hus går tapt. Dette er siste gang det borgerlige brannkorps, opprettet 1714, blir kalt til assistanse.

1881: 12. juli bryter det ut brann i trevarefabrikken Sylvan i Pilestredet, som fører til at nabohusene både i Pilestredet, Munchs gate og Keysers gate brenner ned. – 14. oktober samme år brenner 8 hus ned til grunnen på Vålerenga.

1882: 14. juni oppstår det brann i Sørengens Høvleri og Trelastoplag med skader for ca. 500 000 kr.

1888: 9. januar er det brann i en bygård i Engens gate ved hjørnet av Ruseløkkveien. En kvinne og to barn omkommer, 10 blir skadet.

1891: Natt til 22. mars brenner stormagasinet Vollmanns Bazar i Kongens gate 22, med skader for nærmere 1 mill. kroner.

1896: En brann i Christiania Guldlistefabrikk i Urtegata 11 sprer seg til fabrikkens trelastlager og seks gårder i Urtegata og ni gårder i Norbygata. Det skal visstnok ha vært syv døde og mange skadede.

1903: En brann som 15. september oppstår i en skotøybutikk i Kongens gate 20, krever 10 menneskeliv.

1922: En boligbrann i Eilert Sundts gate 31 fører til en familietragedie med fem døde, tre eldre kvinner og to unge gutter, og en skadet. Huset tilhørte garnisonslege Johan Matheson og hans kone Kirsten. De mistet sønnene Jacob og Leif.

1925: Abbediengen gård blir skadet av brann. Edvard Munch, som da bodde på Ekely, har malt et bilde av brannen.

1929: 20. mars 1929 brenner stormagasinet Steen & Strøm i Kongens gate 23, festlig dekorert og opplyst i forbindelse med kronprinsparets bryllup. Matheson skal ha vært den første som hoppet i den nye Holmenkollbakken i rennet i 1892.

1934: I mai omkommer tre mennesker under en villabrann i Lillevannsveien.

1938: Natt til 6. november bryter det ut brann under fest i et fotoatelier i Hegdehaugsveien 32, og 29 mennesker omkommer.

1941: Anne Kures Hotel brenner ned 3. mai

1942: Paleet blir ødelagt av brann

1943: 19. desember inntreffer en eksplosjonskatastrofe under lossing av ammunisjon på Filipstadkaia, branner oppstår og 15 bygninger raseres. 45 nordmenn og et ukjent antall tyskere mister livet. – 28. nov. en påsatt brann i Universitetets aula.

1944: Sabotasjebrann i Wergelandsveien 3, to omkommer.

1945: Sabotasjeeksplosjon i Schwensens gate 1, 3 og 5 23. januar. Tre omkommer, 22 skades.

1946: Uthusene på Ris gård blir ødlagt i en voldsom brann.

1947: 30. oktober brenner Hotell Hospitset, Rosenkrantz’ gate 1. 4 mennesker omkommer, deriblant en kvinne som hoppet ut og falt utenfor brannseilet. 78 personer reddes ut.

1948: 4. mai brenner Vahl skole, Herslebs gate 26.

1952: blir Voksen gård rammet av brann 3. juni. Låven totalskadd, 21 griser brenner inne. 21. desember brenner også Trosterud gård.

1954: brenner Voksen gård på ny 11. juli. Brannen påsatt, låve og stall totalskadd. 29. september brenner en villa i Tårnveien 5.

1957: 22. mai brenner Grand Hotel. Den gamle delen med Rokokkosalen sterkt skadd.

1958: 25. april brenner Hotell Norge i Stortingsgata 10. 30. mai brenner Bygdøy kapell ned. 2. august omkommer fem mennesker i en eksplosjonsartet trikkebrann i Strømsveien ved hjørnet av Totengata. Brannen skjedde på den daværende trikkelinjen fra Oppsal i tilhengeren til en trikk i retning nedover mot sentrum. Fire passasjerer omkom umiddelbart. Jorine Lunde, som døde av brannskadene ti dager senere, har fått Jorines veiStovner oppkalt etter seg. I tillegg ble 17 mennesker skadet og brannen spredte seg til hjørnegården, daværende Totengata 1.

1959: 22. februar var det storbrann i Robsahmgården (Karl Johans gate 15).

1960: 8. august oppstår en eksplosiv brann i Halléns skofabrikk i Maridalsveien 87. Hele bygningen blir totalskadet. Alle de ansatte kom seg ut i sikkerhet. Brannen ble karakterisert som en av de verste industribrannene på mange år.

1963: 19. januar brenner Chat Noir med betydelige skader i teateret og restaurant Rosekjeller’n. – 15. februar blir Colosseum kino totalskadd i en brann; kuppelen raser sammen. – Den siste av Oslos arklåver brenner ned på Voldsløkka.

1969: 27. mars brenner Markveien 39, fire omkommer.

1971: 23. april Hesselbergs gate 13. Brann i leiegård. Seks mennesker omkommer bl.a. etter å ha hoppet fra 3. og 4. etasje. 26. august brenner Hjula Væveri i Sagveien.

1972: 10. mai brann i kaffebrenneriet på Filipstad. 14. juli brenner Elveli gård i Sørkedalen ned. 8. august er det brann i sporveishallen på Kjelsås.

1973: 30. desember brenner Heimdalsgata 26.

1974: Peckelgården blir totalskadd i en brann.

1975: 1. juli blir driftsbygningen på Bygdøy Kongsgård totalskadd ved brann.

1979: 19. september blir Vålerengen kirke utbrent 22. desember blir Karl Johans gate 5–7 totalskadd.

1980: 9. okotober er det brann på Nationaltheatrets scene.

1981: brenner Tinker’n (Munkedamsveien 92) ned. 14. mars blir Kristiania Brødfabrik (Pilestredet 75) ødelagt.

1982: 4. februar brenner Wessels kro i Stortingsgata 4. 3. juli blir restauranten i Chateau Neuf brannskadet. 18. desember foretas dramatisk rednings- og slukningsarbeid ved påsatt brann i Rosteds gate 14.

1984: 7. mars er det voldsom brann i restauranten i Norges Varemesse.

1986: 19. februar brenner Cecil-gården på hjørnet av Stortingsgata og Rosenkrantz’ gate. – Krypten under Majorstuen kirke blir ødelagt av en brann.

1987: 8. september brenner 13 hus på Vålerenga.

1989: Hotell Norge på Midtstuen brenner ned.

1992: Holmenkollen kapell brenner ned 24. august i en påsatt brann.

1996: 13. juni brenner Stensbak-gården på Youngstorget. 2. november er det storbrann i en lagerbygning på Ulven.

1997: 5. april Høyenhall skole totalskadd i påsatt brann.

1999: Voldsom brann i lagerskur ved Oslo Sentralstasjon 6. mai.

2000: I januar blir en villa i Madserud allé 30 totalskadd i en brann.

2001: 1. januar brenner en forretningsgård i Teatergata 3 ned til grunnen. – 20. mars brenner en leiegård i Fredensborgveien 41b. Én kvinne mister livet da hun hopper ut fra den brennende bygningen.

2003: Gartneriene i Slottsparken brenner ned til grunnen. Stovner videregående skole blir herjet av brann.

2004: En leiegård i Huitfeldts gate 9 blir totalskadd i en brann.

2007: 27. juni brenner et trehus i Borgenveien; to polske håndverkere omkommer.

2008: 18. mai brenner Timms gamle reperbaneTeisen. Brannen sprer seg til de nærmeste blokkene, og 6 leiligheter blir helt utbrent. – I august brenner den karakteristiske Conditori-gården (Jeppe-gården) på Vinderen ned til grunnen. – Et bindingsverkshus i Telthusbakken 3 blir totalskadet i brann natten mellom 17. og 18. desember; et ektepar omkommer. – Natten til 13. desember omkommer seks personer i en påsatt brann i Urtegata 31.

2009: 24. april omkommer en person i en brann i et rekkehus på Holmlia.

2010: 15. april omkommer en mann i etn brann i et rehabiliteringsssenter på Hasle. 28. april er det en større brann i et industribygg på Ensjø. 4. mai blir en bygård i Bygdøy allé ødelagt av brann.

2011

2012

2013

2014

2015 Nedre Foss Mølle blir totalskadd i en brann 30. desember. 

2016 En verneverdig villa i Doktor Holms vei 28 på Holmenkollen blir totalskadet i en brann.

2017

2018 KSI-hytta i Nordmarka brenner ned til grunnen

2019

2023 Festningen restaurant på Akerhus festning blir ødelagt i en brann 4. februar