Pilestredet

Den nedre delen av Pilestredet fotografert rundt 1970. - Foto Rolf Thoresen / Oslo byarkiv / Creative Commons

Pilestredet, Sentrum–Bislett–Fagerborg, bydel Sentrum, Frogner og St. Hanshaugen, fra Grensen ved Professor Aschehougs plass til Ullevålsveien ved Fagerborg skole. Navnet (opprinnelig Pilestrædveien) fikk gaten ca. 1820 pga. piletrærne som stod langs deler av veien den gang. I dag er det få piletrær å se, ett i hagen til nr. 81 og noen nyplantede. Tidligere var gaten kalt Rakkerstrædet eller Natmandsveien, fordi nattmannen, som stod for byens renovasjon, holdt til på Natmandshaugen, der Rikshospitalet ble bygd. Det var assessor Jørgen Brochmann (1766–1829), eieren av Brochmannsløkken, som fikk gjennomført navneforandringen, da han ikke ville bo i en gate med et så simpelt navn. Nattmannen ble 1823 forflyttet til Korpehaugen (Stensparken), og navnet Natmandshaugen ble samtidig overført fra nedre til øvre del av Pilestredet.

Helt til begynnelsen av 1800-tallet lå Natmandsveien nesten uten bebyggelse. I 1825 ble nattmannens gamle residens solgt til ekspedisjonssekretær Peder Kierulf (1766–1841) , som her oppførte Bakkehuset. Vis-à-vis Bakkehuset lå Wergelands hus Hjerterum. I denne delen av Pilestredet hadde oberst Peter Michael Vosgraff (1787–1862) sin løkke Vendom. Mellom Holbergs gate og Falbes gate lå Grundteløkken. Fra omkring 1860 ble det anlagt flere industribedrifter langs Pilestredet. 1859 ble Frydenlunds bryggeri etablert på Frydenlundløkken av Mads E. Langaard. Plassen på hjørnet Pilestredet/Parkveien (Lilleparken) ble uoffisielt kalt Ølplassen. Conrad Langaards tobakksfabrikk (grunnlagt 1849) flyttet 1871 fra Storgata og Karl Johans gate til Pilestredet 56. I Norabakken var det 1877–1918 produksjon av øl og mineralvann, senere variert industri.

I 1990 ble gateløpet brutt mellom C. J. Hambros plass og Hammersborgtunnelen; det er nå bare tilgjengelig for fotgjengere. Strekningen fra St. Olavs gate til Hammersborgtunnelen ble stengt for trafikk i 2024 pga. sikringstiltak i tunnelene i forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal.

Bygninger m.m.:

1. Nå Grensen 20, her ligger hotellet Scandic Grensen, innviet som Rica Hotel G20 i 2010. Tidligere lå det her en murgård som bestod av en treetasjes tidligere leiegårdsdel og et toetasjes tilbygg der det opprinnelig var smie og en bolig, oppført 1877 for boktrykker Anton Brøgger (ark. Jacob Wilhelm Nordan). 1895 overtok juveler David Andersen gården og lot den ominnrede ved arkitekt Harald Olsen, som utformet fasaden mot Professor Aschehougs plass. Bygningen inneholdt fra ca. 1905 og i mange år kontorlokaler for Kristiania Visergutkontor A/S. En sportsforretning her ble i mange år drevet av skihopperen Arne B. Christiansen (1909–83). Bygningene ble revet i forbindelse med oppføringen av hotellet.

Nr. 3 og 5 lå der Professor Aschehougs plass er nå.

7. Oppført 1844–45, senere endret en rekke ganger. Her hadde instrumentmaker Moritz Traugott Gallus (1820–98) sin butikk 1875–94. Firmaet Gallus-Plesner holder fremdeles til i gården.

Her lå tidligere også Ernst Bredrup Bok- og Papirhandel, etablert 1924 av Ernst Reinholdt Bredrup (1884–1954). Ved Bredrups død overtok Oswald Dahl (1908–86), som hadde arbeidet i onkelens bokhandel siden 1923. I 1977 solgte han den til stiftelsen Libertas, som dreve den noen år fremover.

8. Den gamle gården som lå her, var oppført 1877 som utstillingslokale for møbler og pianoer; lenge brukt av Dagbladet (sammen med Akersgata 49). Revet og erstattet av et nytt hus i 1990-årene.

10. Femetasjes kombinert forretnings- og boliggård fra 1898 (ark. Fin Horn). 1912 ble gården overtatt av Amandus Schibsted (1849–1913). Reproanstalten A/S Cliché holdt til i gården fra den ble grunnlagt i 1912 til den flyttet til Trondheimsveien 139 på Sinsen i midten av 1960-årene. Under krigen hadde Kvinnelig Arbeidstjeneste kontorer her. Disse ble sprengt og arkivene ødelagt av fem av Milorgs Aks 13000-sabotører 19. april 1945. Gården ble ombygd i forbindelse med oppføringen av det nye Schibstedbygget.

12/Apotekergata 10. Her hadde tidligere Hansen & Dysvik butikk, nå Kid-butikk.

15. Bygård bygd 1898 som Christiania Ynglingeforenings hybelhus, innviet 1899.

15b. Forretningsgård fra 1898 (ark. K. Rivertz og O. Hoff) i jugendstil. Fra 1928 lå Kayser restaurant i bygningen, senere Rosenkrantz restaurant, deretter utestedet og jazzklubben Hot House (1979–87).

17. Her har det vært flere utesteder, blant annet P 17 i 1970- og 1980-årene og Jazid 1996–2002.

18. Her lå Peckelgården.

19. Forretningsgård fra 1990, der bl.a. Regjeringsadvokaten og Forliksrådet holder til, del av Kristian August-kvartalet (ark. Telje-Torp-Aasen). Gården som lå her tidligere, var oppført ca. 1880, revet 1989. Rosenkrantz apotek (nå Youngstorget apotek) holdt en tid til her.

20. Her ved hjørnet av Keysers gate ligger nå en kontorblokk. Frem til slutten av 1980-årene lå det her en treetasjes leiegård fra 1800-tallet med den velrennomerte kolonialforretningen Thor Linde A/S.

21. Forretningsgård fra omkring 1990. Her lå tidligere en toetasjes gård med pusset fasade, oppført 1839–40 av og for snekkermester Johan Chr. Meyer. Salmaker J. A. Wentzel var eier fra 1875. Hans sønn, maleren Gustav Wentzel (1859–1927), malte her «Frokost I» (1882). Et atelier innredet 1889, ble brukt av teatermaleren Jens Wang (1859–1926) og senere av fotograf Olaf Væring (1837–1906).

22. Her lå Frelsesarmeens hovedkvarter Tempelet 1888–1979, oppført 1888 (ark. Nestor Thomassen). 1979–88 var det her senter for narkomane (P22); bygningen revet 1988 i forbindelse med anleggelsen av Hammersborgtunnelen. Før Tempelet ble oppført, holdt den tekniske trevarefabrikken Sylvan til her. Den produserte bl.a. vogner og møbler. Fabrikken brant ned 12. juli 1881.

24. Inngår i Universitetsgata 2, tidligere Televerkets gård.

26, nå St. Olavs plass 5, Oslo Helseråds tidligere bygg, nå St. Olavskvartalet med lokaler for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Her lå til 1965 en museumsbygning fra 1882, oppført for Kunstindustrimuseet og Kunstforeningen (ark. Wilhelm von Hanno), senere bl.a. Amaldus Nielsens malerisamling. Under krigen hadde Oslo Arbeidskontor lokaler i Pilestredet 26, og her var det et viktig arkiv med kartotekkort. 20. april 1943, på Adolf Hitlers fødselsdag, ble bygningen utsatt for en sabotasjeaksjon utført av Asbjørn Sunde og fire andre medlemmer av Osvald-gruppa. Fra en lastebil i Pilestredet kastet de molotovcocktails og dynamitt inn gjennom vinduene, slik at kontorlokalene ble fullstendig ødelagt av eksplosjoner og brannen som fulgte.

27, tidligere også med adresser St. Olavs gate 22 og 24. Forretningsgården Alfheim, reist 1898–1900 (ark. H. M. Backer), et stort bygningskompleks med forbygning, mellombygning og bakbygning, alle i fire etasjer. Forbygningen ble innredet for utstillings- og kontorlokaler og hotell, de andre som verkstedsbygninger (Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider). I fjerde og femte etasje var Standard Hotel. Her bodde det under krigen ca. 50 tyskere, og det var alarmlinje fra Victoria terrasse enten hit eller til Filadelfia Hotell i St. Olavs gate. Nå flere spisesteder, blant annet kinarestauranten Beijing Palace. Ved hjørnet av St. Olavsgate ligger fargehandelen Tegne Christ. Engebretsen & Søn AS.

Annen etasje rommer nå arkitektfirmaet MADs kontor, byMAD, Sane interiørarkitekter, Nomad og MAD Communication.

29. En seksetasjes forretnings- kontor- og boligblokk fra slutten av 1980-årene, arkitektfirmaet Jarle Berg v/Ivar Eckhoff og Odd Kjellhovd. Her lå en fireetasjes leiegård fra 1890, revet 26. april 1899. I annen etasje her holdt Frøknerne Blackstad og Wraamanns Pigeskole til i 1880-årene, før den flyttet til Holbergs plass.

30a-d (tidligere a-b). Leiegårder fra annen halvdel av 1800-tallet. Her bodde Edvard Munch fra han var tre til han var 11 år. Gårdene var da nyoppførte. I 30a bodde familien Munch fra 1868, i 30d (tidligere b) fra 1873. I 1989 ble et nabohus mot St. Olavs gate revet, og gavlen utsmykket med en detalj fra Munchs «Skrik», utført av studenter fra Arkitekthøgskolen. Her kom deretter et høyt nybygg. Hele fasaderekken med nr. 30a-e ble rehabilitert og totalrenovert på 2000-tallet; gjenåpnet 2009. Huset 30d er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Edvard Munch.

30e (tidligere c). Bygård reist noe før 1870. Tilholdssted blant annet for Kafé Blitz og RadiOrakel.

31. Funksjonalistisk hybelbygg oppført 1931–32 (ark. Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen), byens første tietasjes hus. I dag Tullinløkka studenthus med 103 boenheter; 86 single-leiligheter og 17 for par. Her lå tidligere Henrik Wergelands Hjerterum. Gården er utformet som en hjørnebygning med tanke på forlengelse av Frederiks gate hit, noe som aldri ble realisert. Her var det under krigen innkvartert tyskere, og gården hadde søkelys på taket.

32. Her lå tidligere Rikshospitalet, nå Pilestredet Park og Andrea Arntzens hus ved Oslo Met.

33. Shell-gården, oppført 1961 (ark. Jarle Berg). Fullstendig ombygd 1990–91 (ark. Eide og Haslestad A/S).

35. Forretningsgård oppført 1970 (ark. Jarle Berg) som hovedkvarter for Gjensididge forsikring og kontorlokaler bl.a. for Telenor. Ombygd og gjenåpnet 2008 (ark. Petter Bogen) som del av Høgskolen i Oslo, nå OsloMet – Storbyuniversitetet, der ingeniørutdanningen (tidl. Oslo ingeniørhøgskole) nå holder til. Bygningen har i alt fire navn: Gerd Hagens hus (samfunnsfagundervisningen), Olaf Krans hus (samfunnsfag), Leif Tronstads hus (ingeniørutdanningen) og Fredrik Rosing Bulls hus (ingeniørutdanningen).

36. Pilestredet Studenthus, oppført 1979. Her er det i alt 129 boenheter; 30 single-leiligheter, 53 parleiligheter og 48 hybler. Her lå det tidligere tre bygninger, i nr. 34 var den tidligere Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet for foreldreløse gutter innen håndverk og industri, i nr. 36 var Indremisjonens læregutthjem og i nr. 38 Ungdomshospitset, der det bodde studenter. Under krigen ble alle disse tre bygningene rekvirert for innkvartering av tyske soldater. I nr. 38 var det et også et lager av granater, miner og utstyr. Sommeren 1945 var allierte soldater innkvartert her.

42. Riksrevisjonens hovedkontor. Bygning fra 1990-årene inne på den østlige delen av Frydenlundområdet.

44, 46, 48, 50. Tilhører OsloMet – Storbyuniversitetet, tidligere Høgskolen i Oslo

47a-c. Leiegård med 54 leiligheter bygd for OBOS og Oslo Byfornyelse 1989 (ark. 4B arkitekter A/S v/ Henrik F. Poppe).

52. Det tidligere Frydenlunds Bryggeri. Fra 1992 Høgskolen i Oslo, nå OsloMet – Storbyuniversitetet, Anna Sethnes hus. Opprinnelig oppført for bryggeriet 1859 (ark. A. Lenschow), ombygd 1992–93 (4B arkitekter). Bygningen hadde opprinnelig kjøreport mot Pilestredet, nå erstattet med vinduer. Innvendige glassoverdekkede gater rundt bryggeriets gamle festsal, som nå er studentkantine.

Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om grunnleggelsen av Norges eldste bilorganisasjon, KNA 4. januar 1907. Klubben som ble stiftet av Frydenlunds direktør Christian Langaard (1849–1922) og noen av hans bekjente, bl.a. generaldirektør i Norsk Hydro, Sam Eyde (1866–1940), skulle ha som formål å gjøre bilen til et samfunnsnyttig transportmiddel; dette i en tid da hestekjøretøyer dominerte trafikkbildet. De første årene het klubben Norsk Automobilklub, men i 1913 fikk kongehuset sine to første biler, kong Haakon fikk førerkort og ble klubbens høye beskytter, og da ble navnet endret til Kongelig Norsk Automobilklub.

53a-e. Lilleparken borettslag, OBOS-leiegårder fra 1988, 43 leiligheter (ark. 4B Arkitekter A/S v/ Henrik F. Poppe). Monumental hjørneløsning med to tårnformede atelieroppbygg, tildelt Sundts premie 1987–88. Et av byggene dekker delvis endeveggen på Parkveien 2, der det var et freskomaleri med reklame for Frydenlunds øl, malt av Kaare Wildhagen. En del av maleriet kan sees fra gården.

56. Opprinnelig Conrad Langaards tobakksfabrikk. Administrasjonsbygningen ut mot gaten ble bygd i 1860-årene. I første etasje var det kontorer, i annen etasje Langaards egen bolig. Selve fabrikken stod ferdig i begynnelsen av 1870-årene. Fra 1988 begynte Høgskolen i Oslo å flytte inn her. Nå utdannelsesinstitusjonene Heltberg Private Gymnas Bislett, Akademiet videregående skole og Sonans videregående skole.

56c. Her hvor blokkene til Lille Bislett eiersameie med Coop-butikk i første etasje mot Dalsbergstien ligger nå, lå tidligere Fram Motor Kompani. Dette var en Ford-forhandler som også solgte generatorer. Innkjørselen var fra Dalsbergstien, der det også var bensinstasjon. Langs den daværende Bislettgata vest for Lille-Bislett lå en stor verksted- og monteringshall. I slutten av 1944 var den full av tyske biler, og hele anlegget ble bevoktet av syv tyske vakter. 16. desember 1944 klokken 05.10 ble anlegget utsatt for en sabotasjeaksjon utført av Milorgs aksjonsgruppe Aks 13000. Det ble brukt 30 kilo dynamitt, som ble plassert i monteringshallen etter å ha blitt fraktet forbi de tyske vaktene. En kraftig eksplosjon utløste brann, som imidlertid raskt ble slukket. Bygningen ble påført betydelig skade og 60 biler ble ødelagt.

60. Her lå løkken Bislet, nå Bislet Bad. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

63. Her lå Restaurant Oscarsgate (på hjørnet av Oscars gate); en restaurant som fikk en stjerne i Guide Michelin i 2008. Restauranten ble nedlagt i 2012.

69. Oslo Vestre Frikirke.

70. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Sporveisgata, oppført 1891, arkitekt Carl Aaman. På hjørnet var det opprinnelig en delikatesseforretning, nå ekspedisjon for Bislett Bilutleie. I en leilighet i tredje etasje skjedde det såkalte «Halloween-drapet» natt til 30. november 2011. En ung rusa mann angrep to jevngamle venner med kniv, den ene ble drept, den andre alvorlig skadet. Det var ikke tvil om at gjerningsmannen var psykotisk da han utførte knivstikkingen, og han ble i retten ansett som utilregnelig og dømt til tvungent psykisk helsevern.

72. Fagerborg kirke.

75c. Industri-, kontor- og garasjebygg med bensinstasjon mot Sporveisgata, reist 1931 og 1937 (ark. Holger Sinding-Larsen). Her lå opprinnelig St. Halvards Bryggeri, senere Nora Mineralvannfabrik til 1918 (derav navnet «Norabakken» på den bratte gatestrekningen forbi eiendommen). I bygningen har det vært en rekke industribedrifter, blant annet Norsk Akkumulator Co. A/S (Anker batterier), Telefunken, Dag-Ny Margarinfabrikk og Kristiania Brødfabrik (til 1992). I bygget mot Sporveisgata var det i tillegg til bensinstasjonen og garasjeanlegget flere verksteder, blant annet for Norsk Siemens, Norsk Akkumulator Co. og Norsk Telefunken Radio. Her hadde tyskerne under krigen lager med radiosendere for fly, og her hadde den tyske Marinen sin bilavdeling, Marine-Kraftfahr-Kompanie-Rosenborggarage-Fahrwache. Kristiania Brødfabrikk bakte under krigen hver dag 25 000 brød til tyskernes lager i Kingos gate nederst i Iladalen. Derfra ble de distribuert videre til de forskjellige forlegningene deres i Oslo og Aker. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over det store bygningskomplekset. 14. mars 1982 ble brødfabrikken utsatt for en voldsom brann. 70 beboere i området ble evakuert, men ingen mennesker kom til skade. I bygningen startet Penguin Club i 1952. Senere lokaler for ulike bedrifter og institusjoner, bl.a. Det norske Dansesenter.

77/79. Her lå tidligere Menighetssøsterhjemmets sykehus. Fra 2000 var det her døgnsenter for psykiatriske pasienter. Bygningen ble revet sommeren 2018 i forbindelse med oppføring av tre boligblokker med til sammen 59 leiligheter og en restaurant på hjørnet av Fagerborggata (ark. Reiulf Ramstad). Boligprosjektet vant «Murverksprisen» i 2020.

I den øvre delen av Pilestredet der det er gamle villaer og leiegårder, var det fremdeles høsten 2019 ett piletre igjen – i hagen til nr. 81. Foto Ø. Reisegg/Oslo byleksikon

Langs vestsiden av Pilestredet ved Stensparken ligger en rekke gamle murvillaer og trevillaer i sveitserstil fra slutten av 1800-tallet.

81. En frittliggende toetasjes leiegård fra 1881. I hagen står fremdeles et gammelt piletre. 1892–1902 bodde kvinnesakspioneren Fredrikke Qvam her, og et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp på huset til minne om henne.

84. Reiersens løkke.

84b. Huset på Haugen, et treetasjes murhus med kjeller oppført av skreddermester Halvor C. Reiersen i 1886, senere brukt som prestebolig. Huset som er på 465 m², stod lenge tomt og forfalt, men ble ombygd til ungdomshus for bydelene St. Hanshaugen og Frogner, ferdig i 2021. – Se også Reiersens løkke.

85. Sophienberg løkke.

88a og b. Bygården Blaasenborg, oppført 1903, oppkalt etter Blåsen i Stensparken like sør for gården.

88c–98. Det engelske kvartal, rekkehus i pusset tegl i engelsk hagebystil, bygd 1912–22 (ark. Einar Engelstad). Bygd på eiendommen til Stensløkken.

90. En av murvillaene i det engelske kvartal. Her bodde og virket kunstneren Frans Widerberg 1985– 2017. Et portrettrelieff av Widerberg og et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham er plassert på muren nedenfor huset.

91. Halvannen etasjes tømmervilla fra 1884 sammenbygd med en murgård fra 1895.

95. Typisk villa bygd omkring 1890. Her ble Rolf Stranger (1891–1990) født.

100. Fireetasjes boligblokk bygd der det tidligere lå to treetasjes leiegårder (nr. 100 og 102) fra 1800-tallet. Før og under den første verdenskrig ble de leid av Kristiania kommune og brukt som søsterhjem for Ullevål sykehus.

103. En liten boligblokk oppført etter at en to og en halvetasjes sveitservilla fra midten av 1890-årene som lå her, ble totalskadet i brann 16. september 1953. Alle de 18 beboerne i huset kom seg velberget ut. I den gamle sveitservillaen var i mange år aldershjemmet «Siloah».

109. Fagerborg skole.