Maridalsveien

Maridalsveien 113-119, 2020. Foto: Ingeborg Hegtun/Oslo byleksikon

Maridalsveien, Bydel St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker og Marka, fra Rosteds gate over Sagene og Bjølsen til Maridalen. Navnet er gammelt, i bruk på kart fra 1860-årene, og da helt fra Hammersborg torg (nå nordre del av Møllergata), men noe formelt navnevedtak er aldri fattet. Et stykke var veien splittet i to veifar, det østre kalt Saugveien (også i 1860-årene), i dag Sagveien, sideveien fra Maridalsveien til Beierbrua. Kjøreveien fra det gamle Oslo til Ringerike og Vestlandet gikk over Akers bro (Grünerbrua), fulgte Maridalsveien til Telthusbakken, gikk så opp denne og videre forbi Gamle Aker kirke. Nederst i veien her, øst for kirken, lå på 1700-tallet løkken Lia.

Fra Maridalsveien til Vøyensvingen går Lofotgata, til Sagveien går veien Våghalsen. Mellom Moldegata og Bergensgata/Badebakken på Bjølsen er veien gang- og sykkelvei. Litt lenger oppe, i området ved krysset med Biskop Heuchs vei, der det nå ligger en Shellstasjon, var det tidligere et lite butikksentrum med dagligvarebutikker, manufakturforretning, frisørsalong og tobakksbutikk. Fra Maridalsveien til Godals vei på Bakkehaugen går Legatveien, til Bakkehaugveien går Nygårds allé. og ned til det gamle industriområdet i Nydalen går Nygårdsveien. Fra Maridalsveien til Gamle Maridalsvei går Turterfaret.

Bygninger m.m.:

3. Industribygninger reist for Christiania Bryggeri, som holdt til her fra 1855 til det 1916 ble kjøpt av Schous bryggeri. Fra 1918 til 1972 Nora Fabrikker, siden 1972 har bygningene bl.a. rommet galleri (ROM), småindustri og kommunale kontorer, bl.a. Ungbo. Malteribygningen fra ca. 1887 ombygget 1996 til kontorer for Byantikvaren. Lokaler for Byarkivet bygd ved om- og påbygning av et mineralvannlager fra 1950-årene 1999 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitekter AS).

8–10. Her lå tidligere Ladegangene.

10. Her lå under krigen en Texaco bensinstasjon hvor Lastebilkontorets Felleskjøp A/L hadde kontor. Herfra skaffet Carl Fredriksens Transport lastebiler til å frakte flyktninger til Sverige, blant disse var flere hundre jøder.

11. En femetasjes leiegård fra 1938. I en leilighet i annen etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene jødiske Karl Leopold Kirschner (f. 1865) som var handelsreisende. Han hadde vært gift med Sonja Rosa (f. Plung, d. 1941). De hadde fem barn, hvorav to bodde hjemme: Bertha (f. 1899) og Josef Mauritz (f. 1907) som var lege med praksis i Nytorvet 3 ved hjørnet av Pløens gate. En annen sønn, Abel (f. 1907) var gift og bodde i Monrads gate 1b. Under jødeforfølgelsene ble Karl Leopold Kirschner lagt inn på sykehus og senere overflyttet til et jødisk gamlehjem. Herfra ble han hentet og deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. I fortauet utenfor inngangen er det satt ned en snublestein til minne om ham. De andre kom seg over til Sverige.

14. Hukebak.

17. Vulkan-området med bl.a. flerbrukshall og mathall, tidligere Vulkan Jernstøberi og Mekaniske Verksted. Bak lå hovedbeholderen for gassverket ved Akerselva, reist 1925, revet 1973, den rommet 60 000 m³ gass. Fyrhuset med 9 m høye piper oppført 1924 (ark. Thv. Astrup) i nyklassisistisk stil. Kokskjelleren ble fjernet 1961.

19. Pavilion, liten bygning oppført som kjelehus tilknyttet Oslo Gassverk 1924 (ark. Thv. Astrup), til- og ombygget 2005 som bevertningssted for Kuba Kultur (ark. Solheim og Jacobsen).

22. Trehus fra ca. 1800. I bakgården sees rester av gruveganger fra Akersbergets gruver.

26. Her lå tidligere såpefabrikken Nordstrøm & Due.

29, 33. Schultzehaugen. I nr. 29 holder nå Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo til. Dette var Oslo Lysverkers verkstedbygning fra 1938. Tyskerne rekvirerte under krigen verkstedet og tok det i bruk som motorprøvestasjon. Så sent som høsten 1944 ble det bestilt metall til dørbeslag i verkstedet. Etter ombygning for Arkitektur- og designhøgskolen ble bygningen tatt i bruk som skolebygning i 2001.

31b-33. Her var 1916–2003 hovedadministrasjon for Kirkens Bymisjon (tidligere Oslo Indremisjon). Her var det også et husvilleherberge for arbeidsløse. I dette bodde høsten 1942 bl.a. jødiske Henrick Chaim Kolnitzinsky (f. 1919) og Simon Lefkowitz (f. 1883). Begge polske flyktninger. Kolnitzinsky, som var sjømann/stuert, hadde kommet til Norge via Sverige i mai 1940. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 13. januar 1943. Lefkowitz, som var barber, kom til Kristiania i 1913. Året etter giftet han seg med litauiske Judith (Julia) Stiris (1888–1937). Paret var barnløst. Fra høsten 1942 bodde han her. Han ble deportert med Gotenland 25. februar 1943 og ble drept i gasskammer Auschwitz like etter ankomsten 3. mars 1943. To snublesteiner er satt ned til minne om dem.

Boligblokk for sosialklienter reist 1958, arkitekt Harald Hille, visstnok det første bygget i Norge hvor man brukte glideforskaling under oppførelsen, ombygd til ordinære boliger med tilbygg bak fra 2003, se også Schultzehaugen. I nr. 33 ligger fra 2019 Goethe-Institut Norwegen, en tysk kulturinstitusjon med hovedkontor i München. Goethe-instituttet ble etablert i Oslo i 1962, og har bibliotek, språkkurs, arrangementer m.m.

46. En fireetasjes leiegård oppført i 1893, arkitekt Anselm Liljestrøm. Her lå tidligere stua Dølestuen.

47–51. Trindserud.

56. Leiegård oppført 1858 i tre etasjer av tømmer. Tilbygg 1893.

58. Toetasjes trehus fra 1856, renovert i 1990-årene.

61–65. Grueløkken.

63 a–d. To våningshus oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap 1989 (ark. Ole D. Bruun).

65. Enetasjes våningshus og uthus i tre fra 1865.

64. Tre sammenbygde fireetasjes OBOS-blokker med til sammen 98 leiligheter, oppført 1932 på eiendommen Reginehaug, det første borettslaget som i sin helhet ble planlagt og bygd av OOBS, senere OBOS, (ark. Einar Engelstad). Blokkene er lagt som et kvartal rundt en indre gård. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om opprettelsen av borettslaget.

68. Hammergården.

72. Fire våningshus oppført 1985 for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.

73. Løkkegården, stor villa oppført for høker Christian Olsen i 1850-årene, renovert 1984. Nå reklamebyrå.

73b. Arbeiderbolig fra 1850-årene. Renovert 1984.

75. Liten murbygning ved veidelet Sagveien/Maridalsveien. På slutten av 1800-tallet var det her barber og frisør, men fra ca. 1900 og frem til tiden da fabrikkene ble nedlagt, var dette områdets melkebutikk og kolonialforretning.

76. Enetasjes panelt trebygning, muligens fra begynnelsen av 1700-tallet.

78. Biermannsgården.

84. Sagenes første allmueskole holdt til her fra 1790-årene. Huset ble revet 1983 og nytt bolighus reist på eiendommen med fasade som er en tilnærmet kopi av den gamle.

86. Eiendommen består av et ca. 300 år gammelt enetasjes panelt tømmerhus og en treetasjes leiegård i tegl oppført 1855. Her var det bakeri i første etasje, 1861–72 holdt Sagene brannstasjon til i bakgården, i 1870-årene var det en restaurant og senere en kolonialforretning. Butikk endret til bolig 1995, bygningen for øvrig renovert 1989.

87. Våningshuset på Nedre Vøyen gård, en toetasjes tømmerbygning med mansardtak og louis seize-detaljer, senere pusset. – Industribygning fra 1983, reist på murene etter en eldre. I fasaden er innfelt granittbuen fra den gamle bygningen, med innskriften C. Glad 1860.

Denne adressen hadde også De Forenede Ullvarefabrikker Avdeling Frysja, frem til nedleggelsen i 1955.

87b. En teglsteinsbygning antagelig fra rundt 1860, Sagene brannstasjon 1872–1914. Sagene brannstasjon ble opprettet i 1861, den lå da i nr. 86, i 1872 ble den flyttet til det som nå er 87b. Den gang hadde hele området her med Nedre Vøyen gård og Hjula veveri adressen Sagveien 23. Her ble revykunstneren Leif Juster (1910–1995) født. Hans far, Just Nikolai Nilsen, var brannmann og familien bodde i en leilighet i brannstasjonen. Samme år flyttet familien til Thorvald Meyers gate 18 og litt senere til Paulus' plass 3. I 1914 ble Sagene brannstasjon flyttet til Sandakerveien 58a, der den ligger fremdeles. Her ble Just Nikolai Nilsen brannformann og fikk leilighet, og her vokste Leif Juster opp.

89. Fabrikkbygng hvor Hestbek Christensen Såpefabrikk holdt til, nå ombygd til kontorer.

90. Femetasjes boligblokk med 87 små, hovedsakelig ettroms leiligheter, borettslaget Ila. Blokken ble oppført 1949 av OBOS for Ullevål sykehus som boliger for sykepleiersker, og ligger mellom Vøyensvingen og Maridalsveien med en indre gård (ark. Ragnar Nilsen). Oslo kommune har nå tildelingsrett for leilighetene. Med inngang fra Vøyensvingen er det et lite butikklokale, her var tidligere «Gløtt Tobakk».

90b. Nords isdammer.

91. Den tidligere adressen til Sagene politistasjon, som lå ved krysset med Griffenfeldts gate til 1962.

97. Toetasjes trehus bygd i flere etapper fra slutten av 1700-tallet. Påbygd til to etasjer antakelig i 1850-årene.

107. Et to etasjes trehus fra ca. 1858, og et enetasjes fra ca. 1800. Renovert 1972.

112. Et laftet tømmerhus fra 1850-årene.

113–125. Fire våningshus oppført 1983 for Sagene Bevarings- og Byggeselskap (ark. Terjesen og Kjellstad). Lillebjørn Nilsen bodde i nr. 121.

120. Vøyenvollen.

136 og 138. Utskilt fra Vøienvolden 1829, to små trehus bygd ca. 1830.

139. Tidligere adresse for et ombygd industribygg ved Myrens Verksted, nåværende adresse Sandakerveien 24d.

148, 149, 151 og Arendalsgata 5. Marilunden Byhus, fire treetasjes byhus med til sammen 22 leiligheter, oppført av JM Norge 2015 (ark. Arcasa arkitekter AS v/ Toril Wikstrøm Solberg). Tidligere lå byens eneste furasjeforretning her, Olaf Gjesti & Sønn med adresse 148, fra 1924 til 2012, da den flyttet til Økern Torgvei 13 ved Bjerke travbane. Bygningen ble revet 2014. Gården hadde tidligere gått under navnet Pay-gården, etter en kjøpmann som drev forretning her. Bygningene kan ha tilhørt Øvre Vøyen gård.

153. Sagene Lunsjbar, tidligere Folkvang kafé. Restauranten og dansehallen «Kaysalen» (navn etter restauratør Kay), ble opprettet i 1850-årene. Den store bygningen som lå rett bak dagens kafé, ble bygd i 1878. Det var i annen etasje her dansesalen lå. Stedet ble senere overtatt av Sagene Arbeidersamfund. En tid ble denne bygningen brukt av Næss Chokoladefabrik, senere Fontana mineralvannfabrikk. Nye boligblokker reist her 2004–06 med adresse Arendalsgata 20. Sagene Lunsjbar ble samtidig revet, men gjenoppbygd som en kopi og gjenåpnet som serveringssted 2007.

157. Tre- og femetasjes forretningsgård oppført for Johs. Linde A/S 1925 og 1936, den første delen i nyklassisisme, den siste, på hjørnet av Bentsegata, i funkis. Firmaet som var grunnlagt 1911, hadde avdelinger for kolonial, vilt, fisk, kjøtt- og pølsevarer. Det hadde pølsefabrikk, salteri, røkeri og fryseri, og drev både engros- og detaljsalg. I slutten av 1930-årene var firmaet et av landets største i sin bransje, det beskjeftiget ca. 70 personer og hadde 6 varebiler. – Her ligger siden 2005 Den Lille Kokosbollefabrikken, med utsalg og kafé mot gaten.

158. Israels hus. Sagene korps av Frelsesarmeen holder til her.

161. Enetasjes panelt tømmerhus, antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet. Her lå tidligere Smedstuen og Liggerstuen, festeløkker under Bjølsen. Det gamle trehuset kan ha tilhørt en av løkkene, men er først nevnt i 1820-årene.

169. Bolig- og forretningsgård på fire etasjer, bygd 1929 for Oslo Samvirkelag (ark. Børre B. Ulrichsen), adressen var den gang Skjoldgata 2. Her var det opprinnelig 12 leiligheter, Oslo Samvirkelag avd. 18, en stor, fin butikk med fire avdelinger (åpnet 1930), garasjer, kjølerom og forsamlingssal («Samvirkesalen»). Både salen og fasaden ble kunstnerisk utsmykket, salen med malerier av Asbjørn Åmodt, fasaden med relieffer, alle med motiver fra vareproduksjon og -handel utført av Arthur Gustavson. Butikken ble ombygd til Snarkjøp (selvbetjening) 1952, nå Joker-butikk. Et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Oslo Samvirkelag er satt opp til venstre for den tidligere inngangen til den gamle «Samvirkesalen».

172. Bjølsen skole.

175. Husmannsplassen Trasop lå her til den ble revet i 1950-årene.

176. Her lå Effata. Revet 1965

177c. Sagenehjemmet.

183. Eiendom eid av Henrik Joh. Heftye, kalt Heftyeløkken. Bygningen er en vannvokterbolig fra 1867 i Hannover-nygotisk stil, med et vannreservoar som grunnmur, opprinnelig adresse var Riflegata 13, her drives i dag Bjølsen Åpen barnehage, et samlingssted for foreldre og barn i strøket.

188. Femetasjes gård på hjørnet av Kongsberggata fra 1939, den hadde opprinnelig 47 leiligheter og to butikker. Den ene butikken er fiskeforretningen Laksen, en av byens få gjenværende spesialforretninger for fiskemat. Butikken ble etablert da gården var ny, siden 1986 har den vært drevet av Irene og Terje Syreng og deres to sønner.

205. Opprinnelig et femetasjes hybelhus med 152 enkeltrom og en toværelses leilighet, oppført 1940. Huset ble rekvirert under krigen og brukt til innkvartering med egen Hausmeister. Huset er nå ombygd og utvidet.

207–11. Tre boligblokker oppført 2003–05, tilhører Bjølsen studentby.

215. Tidligere adresse til det som før var en kommunal boligblokk fra 1958 i åtte etasjer med i alt 167 leiligheter, de fleste trygdeboliger, men også en del leiligheter utleid til studentboliger. Store sosiale problemer i gården i 1990-årene førte til at den ble stengt og ombygd til Akerselva sykehjem 2002, med adresse Mor Go'hjertas vei 22.

225–37. Maridalsveien borettslag, et borettslag tilknyttet OBOS, stiftet 1938, opprinnelig to aksjeselskap, omorganisert til ett 1942. 7 boligblokker på fem etasjer med 356 leiligheter, hovedsakelig ett- og toroms leiligheter. Blokkene stod oppført 1940 (ark. Einar Engelstad).

Da nr. 225 stod ferdig oppført i 1940, ble leilighetene beslaglagt av de tyske militærmyndighetene for innkvartering av soldater. Det er rimelig å anta at mange som bodde her, arbeidet i flydellageret i bussgarasjen i Moldegata. I kjelleren i blokken er det fremdeles tegninger på veggene utført av tyske soldater.

I 227c bodde den rumensk-jødiske forfatteren, journalisten og kommunisten Jozsef Pap (f. 1896) og hans kone Margarethe (Mezöbandi) Kovacs (f. 1899). Pap jobbet fra våren 1940 som språklærer ved Oslo Sprogskole. Herfra drev han også etter hvert anti-nazistisk agitasjon, blant annet ved å lage illegale flygeblader og aviser. Han ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti 25. september 1941 og fengslet i Møllergata 19. I mai 1942 ble han sendt til Tyskland og stilt for tysk krigsrett i Kiel. Han ble dømt til døden for aktivitet til fordel for fienden. Jozsef Pap ble henrettet i Hamburg 15. desember 1942. Margrethe klarte å flykte til Sverige, hvor hun tok sitt eget liv i september 1943. To snublesteiner er satt ned til minne om dem.

I 229 var det tidligere dagligvarebutikk og bakeriutsalg fra Kristiania Brødfabrikk.

266d. Boligblokk med butikklokaler i første etasje, på folkemunne kalt «strykejernet». Her var rundt 1960 kjøttforretning og tobakksbutikk, nå glassmesterforretning.

267a. Eldre toeatsjes trehus med butikklokaler i første etasje; her var rundt 1960 frisersalong og manufakturforretning, nå interiørforretning.

267d. Funkisvilla oppført for maleren Reidar Aulie (1904–77), 1936. Han hadde her bolig og atelier frem til sin død.

268. Bakkehaugen.

271. Toetasjes forretningsbygning med butikklokaler i første etasje, her var det rundt 1960 kolonialforretning, nå kontorer.

276. Her i en ombygd villa fra 1920 på vestsiden av veien like ved der Nydalen Bruks vei tar ned, lå Nydalen politistasjon 1920–57.

284–286, 305–307 og 309–311. Tre blokker som sammen med tre i Nygård terrasse tilhører Nygård borettslag, bygd for ansatte ved Christiania Spigerverk rundt 1950.

292. Nygård og den tidligere Rachel Grepp Heimen som fikk blått skilt august 2020.

323. Kontorblokk oppført 2002, hovedkontoret til kabel-TV- og bredbåndleverandøren Get, senere Telia (ark. Niels Torp), tilhører Nydalsbyen.

Her lå tidligere fem tyskerbrakker oppført for mannskapene på Korsvolltoppen. Brakkene ble etter krigen overtatt av Nydalens Compagnie.

425. Engelsrud.

442. Salmakerstua.

439. Lille Brennengen.

447. Store Brennengen gård.

466. Låkeberget.

469. Skjerven gård.

496. Nedre Kirkeby.

500. Øvre Kirkeby.

539. Hauger.

571–73. Vaggestein gård.

621. Skar leir.