Historisk oversikt

Historisk oversikt

Tabellen omfatter enkelte merkeår i Oslos historie, og er ikke ment å være en samlet Oslo-historie. Byens historiske utvikling er også presentert i egne artikler om byutvikling, bygningshistorie og næringshistorie. Mer detaljerte historiske opplysninger finnes i artikler om gårder, gater, bygninger, skoler, bydeler osv.

ca. 1000 ble den første bymessige bebyggelsen reist og den første Clemenskirken bygd.

ca. 1050 ble Oslo iflg. Snorre anlagt av Harald Hardråde. Mariakirken ble bygd.

ca. 1070 ble Oslo bispesete opprettet.

1147 ble Hovedøya kloster anlagt.

1152 ble katedralskolen grunnlagt.

1161 falt Inge Krokrygg i kamp mot Håkon Herdebreid på isen under Ekeberg.

1197 var det kamper i Oslo mellom baglere og birkebeinere.

1200 var det slag mellom birkebeinere og bønder fra Viken på isen i Bjørvika.

1223 bybrann; kongsgården nedbrent.

1240 var det kamper mellom Håkon Håkonsson og hertug Skule.

1254 bybrann; kongsgården brant på ny.

1299 ble Oslo sete for Håkon 5s kanselli og dermed det administrative sentrum i landet. Akershus festning ble påbegynt.

1308 motstod den nyanlagte Akershus festning det første fiendtlige angrep (fra hertug Erik av Sverige).

ca. 1350 var 3/4 av befolkningen døde etter Svartedauden.

1352 stor bybrann; Hallvardskirken og alle sognekirkene ble lagt i aske.

1449 beleiret Karl Knutsson Akershus.

1523 ble byen brent av en svensk invasjonshær.

1532 ble Hovedøya kloster plyndret og brent av høvedsmannen på Akershus.

1567 ble byen brent av borgerne ved svensk angrep på Akershus festning.

1589 feiret den skotske konge Jakob 6 og den danske prinsesse Anna bryllup i Oslo.

1624 ble Oslo «gandske og alldelis» lagt i aske «ved en u-lyckelig Ilds-Vaade» og siden etter Christian 4s bud gjenreist på vestsiden av Akerselva – i ly av Akershus. Byen ble omdøpt til Christiania.

1630 døde ca. 1300 av pest.

1641 ble byens første rådhus tatt i bruk (Nedre Slottsgate 1).

1654 døde over 1500 av pest.

1658 ble forstedene brent for å forebygge svensk beleiring av Akershus.

1660 ble eneveldet innført i Danmark–Norge og Magistraten opprettet.

1686 la en ny storbrann 1/3 av byen i aske.

1697 ble Domkirken (Vor Frelsers kirke) innviet.

1716 ble byen inntatt og Akershus beleiret av Karl 12.

1730 fikk byen et representativt organ med tolv borgerrepresentanter.

1734 fikk byen gatebelysning (75 tranlamper). Byens andre rådhus ble innviet i Rådhusgata 7.

1741 ble fattigvesenet opprettet etter den nye «Tugthusanordningen».

1745 fikk byen sitt eget politi.

1763 fikk byen (og Norge) sin første avis; Norske Intelligenz-Seddeler.

1769 ble første folketelling avholdt: 7469 innb.

1785 brant tollboden og 150 pakkhus. – Samme år åpnet Deichman bibliotek; det første offentlige norske bibliotek.

1811 ble Universitetet stiftet (åpnet 1813). – Samme år ble Selskabet for Oslo Byes Vel stiftet.

1815 ble Botanisk hage anlagt på Tøyen.

1819 var det storbrann i trelastlagrene i Bjørvika; skade for over 40 000 pund sterling.

1825 var det grunnsteinsnedleggelse for Slottet.

1826 ble Rikshospitalet grunnlagt.

1827 fikk byen sin første bygningslov.

1829 kom dampskipet «Constitutionen» til byen 17. mai og foranlediget det såkalte Torvslaget.

1833 ble byens første offentlige monument, Krohgstøtten, reist. – Samme år ble Universitetsobservatoriet tatt i bruk.

1836 ble Nationalmuseet (det senere Nasjonalgalleriet) stiftet.

1837 åpnet Christiania Theater. – Samme år ble formannskapslovene innført. Både Christiania og Aker fikk formannskap, representantskap (kommunestyre) og ordfører til avløsning for magistraten.

1838 ble Eugenia Stiftelses børneasyl opprettet som byens første daghjem (Kong Carl Johans Asyl).

1839 ble retten til å drive handel utvidet også til å omfatte hele Vaterland, Fjerdingen, Møllergata og Grensen.

1842 ble Christiania skilt ut som eget amt (fylke) fra Akershus.

1843–45 ble basarene ved Kirkeristen bygd.

1845 ble det vedtatt en ny fattiglov som førte til en betydelig utbygging av kommunens omsorgsplikter.

1848 ble Slottet tatt i bruk av kong Oscar 1. – 3. januar 1848 ble gassbelysning innført i byens gater. Gassverket var privat til 1876.

1849 ble Christiania Arbeiderforening stiftet av Marcus Thrane. – Samme år ble «Brudeferden i Hardanger» oppført som tablå på Christiania Theater. – Samme år ble også Domkirken ombygd til dagens utseende.

1851 ble den første av universitetsbygningene ved Karl Johan tatt i bruk.

1852 stod lystslottet Oscarshall ferdig. Samme år ble (Gamle) Aker kirke kjøpt av kommunen for å hindre at den ble revet.

1853 ble den første rør-kloakken lagt i Dronningens gate.

1854 ble jernbanen til Eidsvoll åpnet.

1855 ble landets første idrettslag, Christiania Turnforening, stiftet. – Samme år ble hovedbrannstasjonen oppført ved Domkirken.

1858 brant 40 forretningsgårder i området mellom Karl Johans gate og Prinsens gate. – Samme år ble Trefoldighetskirken innviet.

1859 ble flere forsteder, bl.a. Grünerløkka, Grønland, Gamlebyen og Sagene, innlemmet i byen i den første store byutvidelsen. Det ble tillatt å drive handel i hele byen. – Samme år ble Krohgstøtten sykehus opprettet. – Samme år overtok politiet vekternes gamle rolle.

1860 ble den nye sunnhetsloven vedtatt. Den innebar opprettelsen av et fast organ for å lede byens helsevern; forløperen til Oslo Helseråd.

1861 ble Christiania Brandvesen organisert som landets første yrkesbrannvesen. – Samme år ble Møllergata skole innviet; den eldste skolebygning som fortsatt er i bruk.

1864 ble Christiania Arbeidersamfunn stiftet.

1866 møtte Stortinget første gang i den nye Stortingsbygningen. – Samme år ble hovedpolitistasjonen innviet i Møllergata 19.

1867 ble hovedvannledningen fra Maridalsvannet til byen tatt i bruk.

1872 åpnet Vestbanestasjonen.

1875 fikk byen sin første hestesporvei. Samme år ble de første tekniske etatene opprettet: brannvesenet, vann- og kloakkvesenet, vei-, brolegnings- og beplantingsvesenet og havneingeniørvesenet.

1878 var det en ny stor byutvidelse fra 9,5 til 16 km2. Befolkningen økte fra 82 000 til 113 000 innb. Ved byutvidelsen ble bl.a. Frogner, Majorstuen, Bjølsen, Sandaker, Torshov, Rodeløkka, Kampen og Vålerenga en del av byen.

1879 ble Husebyrennet arrangert første gang. – Samme år brant trehusbebyggelsen på Balkeby.

1880 fikk byen telefon. Christiania Telefonselskab ble gitt konsesjon til femten års drift av telefonanlegg til offentlig og alminnelig bruk innen byens grenser.

1882 stod den nye Østbanestasjonen ferdig.

1884 ble Nordre Gravlund innviet.

1887 ble Ullevål sykehus påbegynt. – Samme år ble den offentlige prostitusjon opphevet.

1889 kjøpte Kristiania kommune Frognerseterskogen for å sikre innbyggerne friområder.

1891 ble Kristiania Elektricitetsverk grunnlagt. Året etter startet de første strømleveransene fra det kullfyrte kraftverket i Rosenkrantz' gate.

1892 ble den første Holmenkollbakken anlagt.

1893 fikk byen elektrisk gatebelysning.

1894 fikk byen sin første elektriske sporvei og den første bil kjørte gjennom byens gater. – Samme år ble Norsk Folkemuseum stiftet.

1896 ble den første filmforestilling vist. – Samme år var det stor feiring ved Fridtjof Nansens hjemkomst etter ferden over polhavet.

1897 ble Norges Banks hovedsete overflyttet fra Trondheim.

1898 åpnet Holmenkollbanen. – Samme år ble grunnsteinen til Historisk Museum lagt. – Samme år ble Renholdsverket og Skogvesenet opprettet.

1899 åpnet Nationaltheatret. – Samme år ble vannkraftanlegget på Hammeren tatt i bruk. – Samme år brøt boligmarkedet i byen sammen, og boligbyggingen gikk dramatisk ned (Kristiania-krakket).

1900 ble det første førerkort for motorvogn utstedt.

1901 ble det innført kvinnelig stemmerett ved kommunevalg, og seks kvinner ble innvalgt i bystyret. – Samme år åpnet Frogner stadion. – Den kommunale middelskolen ble innført.

1904 åpnet den første kinoen i Stortingsgata 12.

1905 ble unionsoppløsningen vedtatt 7. juni, og kongefamilien ankom 25. november. – Samme år ble Dikemark sykehus tatt i bruk.

1909 ble skolehagene på Geitmyra anlagt.

1910 ble Akersgata 55 (Dittenkomplekset) kjøpt til kommunale kontorer.

1911 ble Universitetets Aula reist (Edvard Munchs veggdekorasjoner på plass 1916). –Samme år ble det første kloakkrenseanlegget innviet.

1912 ble Det Norske Teatret opprettet. – Samme år startet den første kommunale boligbygging.

1914 ble Jubileumsutstillingen på Frogner avholdt. – Samme år ble Norsk Teknisk Museum stiftet.

1917 fikk Arbeiderpartiet sin første ordfører (Carl Jeppesen).

1919 ble Oslo filharmoniske orkester stiftet. – Samme år ble Rådhusreguleringen vedtatt.

1920 ble den første kommunale barnehage åpnet på Schous plass.

1921 begynte utsprengningene på Sjursøya som nødsarbeid.

1922 ble Bislett Idrettsplass innviet, den hadde imidlertid vært i bruk fra 1908. – Samme år ble det første kommunale pleiehjemmet bygd på Lille Tøyen.

1923 ble Magistraten opphevet og erstattet av rådmenn og en førsteborgermester som var kommunale tjenestemenn. – Samme år ble Holmenkollstafetten arrangert første gang.

1924 ble A/S Oslo Sporveier opprettet. – Samme år ble det første mødrehygienekontoret opprettet av Katti Anker Møller.

1925 fikk byen tilbake sitt gamle navn; Oslo. – Samme år holdt Kringkastingen sin første sending, og Oslofrokosten ble innført i skolen.

1926 ble Vikingskipshuset åpnet på Bygdøy. – Samme år kom luftskipet Norge til byen. – Samme år overtok Oslo kommune alle byens kinoer.

1927 kom Monolitten på plass i Vigelandsanlegget.

1928 ble Undergrunnsbanen åpnet fra Nationaltheatret til Majorstuen.

1929 ble OBOS stiftet.

1931 ble grunnsteinen til Rådhuset nedlagt.

1933 åpnet Deichmanske Bibliotek (Deichman) på Hammersborg.

1936 fikk polarskipet Fram eget hus på Bygdøy.

1939 ble Oslo Lufthavn åpnet på Fornebu. De første kontorene i det nye Rådhuset ble tatt i bruk.

1940 ble Oslo okkupert av tyskerne 9. april (se egen historietabell om okkupasjonstiden).

1943 skjedde eksplosjonsulykken på Filipstad.

1945 var frigjøringen 8. mai og Kongens hjemkomst 7. juni. – 2000 «tyskertøser» ble internert på Hovedøya. Quisling ble henrettet.

1948 ble Oslo sammesluttet med Aker.

1950 var det byjubileum (900 år) og innvielse av Rådhuset.

1951 ble det vedtatt store utbyggingsplaner for drabantbyer i Østensjø-området og Groruddalen.

1952 arrangerte Oslo de olympiske vinterleker.

1953 ble den første ungdomsklubben åpnet på Hammersborg.

1956 åpnet Frognerbadet.

1958 ble Regjeringsbygningen innviet.

1959 åpnet Den Norske Opera.

1963 ble Munch-museet åpnet. – Samme år var den store brannen i Colosseum kino.

1965 Den ukjente «Granatmannen» laget granatfeller flere steder i byen. Ingen ble skadet. – Samme år spilte Rolling Stones i Messehallen.

1966 ble Tunnelbanen åpnet. – Samme år var det ski-VM i Holmenkollen.

1967 ble Forsøksgymnaset åpnet på Hammersborg skole.

1971 ble noen av byens sentrumsgater omgjort til gågater.

1973 ble bydelsutvalgene opprettet.

1976 var det store protester mot rivingen av Hammersborg skole. – Året etter kom det til sammenstøt i forbindelse med rivingen av to bygårder i Markveien.

1977 ble Oslo Konserthus innviet.

1979 var det opptøyer i byen natt til 1. mai.

1980 ble jernbanetunnelen under byen åpnet sammen med to nye jernbanestasjoner; Oslo Sentralstasjon og Nationaltheatret stasjon.

1982 var det igjen ski-VM i Holmenkollen.

1983 ble det første karnevalet arrangert i Oslo.

1986 fikk byen nytt styringssystem med byråd.

1987 ble de vestlige og østlige forstadsbaner knyttet sammen på Stortinget stasjon. Vålerengtunnelens første løp åpnet.

1988 ble byen delt inn i 25 administrative bydeler med ansvar for bl.a. helse- og sosialsektoren.

1989 ble Vålerengtunnelens andre løp åpnet.

1990 stod veitunnelen under sentrum (Festningstunnelen) ferdig. Bompengeringen ble etablert.

1991 åpnet Oslo Spektrum.

1992 ble antallet representanter i bystyret redusert fra 85 til 59. Ved utgangen av året ble formannskapet nedlagt.

1993 arrangerte Oslo sykkel-VM.

1994 stod det nye tinghuset ferdig. – Munchs maleri «Skrik» ble stjålet fra Nasjonalgalleriet.

1995 ble gjennomgående trafikk innført på de østlige og vestlige T-banelinjene.

1997 passerte byens befolkning første gang 500 000.

1998 ble Oslos nye flyplass åpnet på Gardermoen med eget flytog (Gardermobanen).

1999 stod det nye Rikshospitalet oppført på Gaustad med bl.a. ny trikkelinje ført frem til sykehuset.

2000 feiret byen sitt tusenårsjubileum.

2002 ble spesialisthelsetjenesten og alle sykehusene overført til Staten.

2003 begynte grunnarbeidene til nytt Operahus i Bjørvika.

2004 ble det en ny bydelsreform; antallet bydeler reduseres til 15. Bislett stadion ble revet; nytt stadion stod ferdig 2005. – Munch-bildene «Skrik» og «Madonna» ble ranet fra Munch-museet.

2006 åpnet den nye T-baneringen. Munch-bildene kom til rette.

2007 ble for første gang bydelsutvalgene valgt ved direkte valg i hver bydel.

2008 åpnet den nye operaen i Bjørvika. Samtidig ble den gamle Holmenkollbakken revet.

2010 ble den nye Holmenkollbakken innviet. BjørvikatunnelenE 18 åpnet. Holmenkollbanen gjenåpnet etter oppgradering.

2011 arrangerte Oslo Ski-VM for tredje gang. Byens befolkning passerte 600 000. Oslo ble rammet av terror mot Regjeringskvartalet den 22. juli.

2012 åpnet Astrup Fearnley-museet sitt nybygg på Tjuvholmen.

2014 var byen sentrum for feiringen av 200-årsjubileet for Grunnloven.

2015 fikk byen et nytt sjøbad ytterst på Sørenga.

2016 åpnet Løren t-banestasjon og Lørenbanen.

2017 ble utbyggingen på Sørenga ferdig.

2019 åpner det nye Munch-museet og Deichmanske bibliotek i Bjørvika.

2020 åpner det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen.