Forskjell mellom versjoner av «Gårder»
(3 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Kategori: | + | I løpet av middelalderen ble det ryddet flere nye gårder i Aker. De har gårdsnavn som ender på ''-rud''. I Oslodalen var åkerbruket med korndyrking viktigste næringsgrunnlaget. Mest vanlig i middelalderen var bygg og havre, ofte sådd sammen (blandkorn). I tillegg ble det dyrket rug og noe hvete. Svært mange av gårdene som ble ryddet, lå slik at små endringer i klima kunne gi katastrofale følger. En regner likevel at kornproduksjonen omkring år 1300 på landsbasis var 50 % større enn i 1665. Undersøkelser om Akerbøndenes redskaper har vist at plogen var det tradisjonelle redskapet fra middelalderen og fremover. Ved utgraving i [[Oslo gate]] 7 ble det funnet pløyespor i naturbakke fra 1100-tallet. I denne listen inngår en del tidligere plasser som utviklet seg til selvstendige gårdsbruk. Nedlagte husmannsplasser kan også være omtalt i listen under kategorien husmannsplasser. |
+ | |||
+ | [[Jordbrukshistorie i Oslo|Les mer]] | ||
+ | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Bygeografi]] | [[Kategori:Bygeografi]] | ||
[[Kategori:Kart]] | [[Kategori:Kart]] |
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2020 kl. 14:39
I løpet av middelalderen ble det ryddet flere nye gårder i Aker. De har gårdsnavn som ender på -rud. I Oslodalen var åkerbruket med korndyrking viktigste næringsgrunnlaget. Mest vanlig i middelalderen var bygg og havre, ofte sådd sammen (blandkorn). I tillegg ble det dyrket rug og noe hvete. Svært mange av gårdene som ble ryddet, lå slik at små endringer i klima kunne gi katastrofale følger. En regner likevel at kornproduksjonen omkring år 1300 på landsbasis var 50 % større enn i 1665. Undersøkelser om Akerbøndenes redskaper har vist at plogen var det tradisjonelle redskapet fra middelalderen og fremover. Ved utgraving i Oslo gate 7 ble det funnet pløyespor i naturbakke fra 1100-tallet. I denne listen inngår en del tidligere plasser som utviklet seg til selvstendige gårdsbruk. Nedlagte husmannsplasser kan også være omtalt i listen under kategorien husmannsplasser.
Sider i kategorien «Gårder»
Under vises 200 av totalt 352 sider som befinner seg i denne kategorien.
(forrige side) (neste side)B
- Bakk gård
- Bakke (1)
- Bakke (2)
- Bakkehaugen gård
- Bakkehavn
- Bakkeløkka
- Bakås gård
- Berg (Maridalen)
- Berg (Søndre)
- Berg (Sørkedalen)
- Berg gård
- Bergendal
- Berger
- Bergsløkken
- Bernhus gård
- Berntsberg
- Bestum gård
- Bjelkerud
- Bjerke (plass Maurtu)
- Bjerke gård
- Bjølsen gård
- Bjørndal gård
- Bjørnerud
- Bjørnholt (Nordmarka)
- Bjørnholt gård
- Blindern gård
- Bogerud gård
- Bogstad gård
- Bondejordet
- Borgen gård
- Borrebekken gård
- Bredtvet gård
- Breivoll gård
- Brekke gård
- Bremsrud
- Brenna gård
- Brenna gård (Sørkedalen)
- Brobekk (plass)
- Bryn gård
- Bråten gård
- Bygdøy kongsgård
- Bøler gård
- Bøløkka
- Bånkall gård
- Bånkallenga
F
G
H
- Hadeland gård
- Haga gård
- Halset gård
- Hanåa
- Haraldrud gård
- Hasle gård
- Hasselbakken (eiendom)
- Haugen gård
- Haugen gård (Røa)
- Haugenstua gård
- Hauger gård
- Haugerud gård
- Haugerud gård (Vestre)
- Hauketo gård
- Hegdehaugen (plass)
- Hellekindset gård
- Hellerud, Nordre
- Hellerud, Søndre
- Helsfyr gård
- Hengsengen gård
- Himstadjordet
- Hoff gård
- Holen gård
- Holm gård
- Holmen gård
- Holstad gård
- Holtet gård (Sørkedalen)
- Holtet gård (Trosterud)
- Hovin gård
- Hullet gård (Sørkedalen)
- Huseby gård
- Høybråten gård
K
L
- Labakken
- Lakkegården
- Lambertseter gård
- Langbråten (plass) Li
- Langbråten (plass) Maurtu
- Langerud gård
- Langvik
- Leirdal gård
- Leirskallen gård
- Lensmannsæter gård
- Lerdal gård
- Li gård
- Lille Bekkelaget gård
- Lille Brennengen gård
- Lille O
- Lilleaker gård
- Lilleberg gård
- Lillo gård
- Lindeberg gård
- Lindern gård
- Linderud gård
- Ljabru gård
- Ljan gård
- Lofsrud gård
- Lunden gård
- Lyse gård
- Løkka (plass under Gaustad)
- Lønnås gård
- Løren gård
- Løvset(h)
- Låkeberget (plass)